Jeg syns han var så ADORABLE der han lå med den store luen på, oppi vognposen, nedi vognen, godt pakket inn, at jeg måtte ta noen bilder. Stolt forelder-tendensene er på plass allerede ;)
21 desember 2010
Første trilletur
I dag monterte far i huset vinterhjulene på bugabooen så vi kunne få oss en luftetur. Turen gikk til barnehagen, Ståles arbeidsplass for å vise han frem til eventuelle interesserte. Dette var suksess, spesielt for mor. Min første skikkelige spasertur på månedsvis! Været var kaldt og nydelig. Snøhjulene fungerte utmerket på nysnøen, og det så ut til at Sofus nøt turen nesten like mye som sin mor.
Jeg syns han var så ADORABLE der han lå med den store luen på, oppi vognposen, nedi vognen, godt pakket inn, at jeg måtte ta noen bilder. Stolt forelder-tendensene er på plass allerede ;)
Jeg syns han var så ADORABLE der han lå med den store luen på, oppi vognposen, nedi vognen, godt pakket inn, at jeg måtte ta noen bilder. Stolt forelder-tendensene er på plass allerede ;)
19 desember 2010
Et barn er oss født, en sønn er oss gitt
Som en venninne kunne konstantere; Astrid er ikke Snåsamannen 2. Babyen kom heldigvis ikke på julaften.
14. desember 2010 kom lille Sofus til verden, 3950g tung og 51 cm lang. På forhånd var det ingenting som skulle tilsi at fødsel var rett rundt hjørnet. Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så lå babyen veldig høyt på de siste kontrollene og viste ingen tegn til at han snart skulle ut.
Vel, så våknet jeg da i 5-6 tiden den 13. desember og oppdaget fort at noe var på gang. Vondter som kom med ti minutters mellomrom. Kunne det være? Jeg ba min kjære Ståle om å ha mobilen sin lett tilgjengelig på jobb denne dagen, for kanskje var det noe på gang. Men min kjære følte seg ikke god, og hadde allerede ringt jobb om at han måtte holde seg hjemme. Da var det nesten som jeg håpet at det bare var falske rier eller maserier jeg hadde, for jeg ville jo at Ståle skulle være i toppform om han nå skulle bli far. Riene kom jevnt og trutt utover dagen, men det tok lang tid før de kom ofte nok og var vonde nok til at vi kunne dra til sykehuset. kl 19.00 kom de såpass ofte og varte såpass lenge at vi kunne dra. Jeg tenkte da at de var ganske vonde, men visste jo ikke hvor mye vondere de skulle bli utover kvelden....
På sykehuset ble jeg undersøkt og skuffelsen var stor når det viste seg at fødselen ennå var i den latente fasen og vi ble anbefalt å reise hjem, ta et par paraceter og sove litt. Sove?!?! Da vi kom hjem var jo riene blitt så vonde at jeg følte jeg mistet kontrollen når de stod på. Tappet i badekaret for å se om det hjalp. Nei, det ble bare verre og verre. Paracetene var det lite virkning i... Søvnen kunne glemmes.
Så bar det tilbake til sykehuset (og nå dropper jeg alle detaljene for resten av fødselen for leserens beste). Ble lagt inn. Fikk epidural i 2-3 tiden på natten. Livet ble bedre for et par timer, før det i 6-7 tiden om morgenen nærmet seg uutholdelig igjen. Ting gikk trått. Hvorfor i alle dager skulle min fødsel ta så lang tid, når resten av familien føder på noen timer? lå jeg å funderte litt på de gangene jeg hadde pause mellom riene. Babyen ville ikke ut og lå forstatt så høyt at til tross for stor nok åpning måtte selve pressingen vente. Jeg ble bare mer og mer sliten. Fikk aldri skikkelig pause for riene kom jo forstatt jevnt og trutt, men nå helt uten effekt. Jeg måtte rett og slett bruke tyngdekraften og jobbe ham nedover. Ikke behagelig...
Etterhvert fant jordmor ut at baby lå skeivt til, og leger ble tilkalt. Ultralyd ble tatt; jo babyen lå skeivt. Her måtte jeg foreberede meg på legehjelp ved forløsningen, ble jeg fortalt. Dette var jo nesten bare litt morsomt, for det var akkurat slik jeg hadde sett for meg fødselen på forhånd...
Jeg var nesten litt glad for at de endelig tok beslutningen om at han nå måtte han ut, og det med vakumkopp. Så, etter en time og ett kvarter med konstant pressing kom Sofus til verden kl 13.39 med mange tilskuere. Smertene forsvant på sekundet.
De 30 verste sekundene i mitt liv
POFF!
De 30 beste sekundene i mitt liv.
Det første som slo meg da babyen kom på brystet var at jeg syns han var så fin. Varm, og mjuk. Jeg følte en enorm takknemlighet for at han så så frisk og fin ut. Også var jeg veldig fornøyd med at jeg selv forstatt var i live. Jeg har aldri tatt meg ut på denne måten før. Epidural, (vond) styrkedrikk med sitronsmak, støttende ord og vakum er gode hjelpemidler, men det føltes likevel som jeg hadde gjort hele jobben selv. Jeg var rett og slett stolt over prestasjonen.
De neste timene og dagene på sykehuset var rare. Kroppen min fikk veldig hard medfart på grunn av vakumforløsningen og jeg var rimelig medtatt etter 32 timer med rier, så jeg måtte ligge i sykesenga det meste av tiden. Heldigvis fikk vi familierom og Ståle kunne hjelpe masse til med babyen (som egentlig ikke trengte så mye stell de første timene), og det ble en del kos. Etter to dager dro vi hjem for jeg fikk rett og slett ikke til å sove på sykehuset.
Det var skjønt å komme hjem. Vi har kost oss masse med babyen, som er en vanvittig herlig sak! Foreløbig er det å være forelder til lille Sofus en rimelig lett oppgave. Litt skriking på nettene er det jo, men da er pappaen god å ha som trøster. Hadde besøk av mine foreldre og min bror igår, og det var veldig fint å endelig få vise han frem til noen. Nå gleder vi oss til å dra hjem til våre familier til jul. Dette blir nok tidenes mest spesielle jul!
14. desember 2010 kom lille Sofus til verden, 3950g tung og 51 cm lang. På forhånd var det ingenting som skulle tilsi at fødsel var rett rundt hjørnet. Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så lå babyen veldig høyt på de siste kontrollene og viste ingen tegn til at han snart skulle ut.
Vel, så våknet jeg da i 5-6 tiden den 13. desember og oppdaget fort at noe var på gang. Vondter som kom med ti minutters mellomrom. Kunne det være? Jeg ba min kjære Ståle om å ha mobilen sin lett tilgjengelig på jobb denne dagen, for kanskje var det noe på gang. Men min kjære følte seg ikke god, og hadde allerede ringt jobb om at han måtte holde seg hjemme. Da var det nesten som jeg håpet at det bare var falske rier eller maserier jeg hadde, for jeg ville jo at Ståle skulle være i toppform om han nå skulle bli far. Riene kom jevnt og trutt utover dagen, men det tok lang tid før de kom ofte nok og var vonde nok til at vi kunne dra til sykehuset. kl 19.00 kom de såpass ofte og varte såpass lenge at vi kunne dra. Jeg tenkte da at de var ganske vonde, men visste jo ikke hvor mye vondere de skulle bli utover kvelden....
På sykehuset ble jeg undersøkt og skuffelsen var stor når det viste seg at fødselen ennå var i den latente fasen og vi ble anbefalt å reise hjem, ta et par paraceter og sove litt. Sove?!?! Da vi kom hjem var jo riene blitt så vonde at jeg følte jeg mistet kontrollen når de stod på. Tappet i badekaret for å se om det hjalp. Nei, det ble bare verre og verre. Paracetene var det lite virkning i... Søvnen kunne glemmes.
Så bar det tilbake til sykehuset (og nå dropper jeg alle detaljene for resten av fødselen for leserens beste). Ble lagt inn. Fikk epidural i 2-3 tiden på natten. Livet ble bedre for et par timer, før det i 6-7 tiden om morgenen nærmet seg uutholdelig igjen. Ting gikk trått. Hvorfor i alle dager skulle min fødsel ta så lang tid, når resten av familien føder på noen timer? lå jeg å funderte litt på de gangene jeg hadde pause mellom riene. Babyen ville ikke ut og lå forstatt så høyt at til tross for stor nok åpning måtte selve pressingen vente. Jeg ble bare mer og mer sliten. Fikk aldri skikkelig pause for riene kom jo forstatt jevnt og trutt, men nå helt uten effekt. Jeg måtte rett og slett bruke tyngdekraften og jobbe ham nedover. Ikke behagelig...
Etterhvert fant jordmor ut at baby lå skeivt til, og leger ble tilkalt. Ultralyd ble tatt; jo babyen lå skeivt. Her måtte jeg foreberede meg på legehjelp ved forløsningen, ble jeg fortalt. Dette var jo nesten bare litt morsomt, for det var akkurat slik jeg hadde sett for meg fødselen på forhånd...
Jeg var nesten litt glad for at de endelig tok beslutningen om at han nå måtte han ut, og det med vakumkopp. Så, etter en time og ett kvarter med konstant pressing kom Sofus til verden kl 13.39 med mange tilskuere. Smertene forsvant på sekundet.
De 30 verste sekundene i mitt liv
POFF!
De 30 beste sekundene i mitt liv.
Det første som slo meg da babyen kom på brystet var at jeg syns han var så fin. Varm, og mjuk. Jeg følte en enorm takknemlighet for at han så så frisk og fin ut. Også var jeg veldig fornøyd med at jeg selv forstatt var i live. Jeg har aldri tatt meg ut på denne måten før. Epidural, (vond) styrkedrikk med sitronsmak, støttende ord og vakum er gode hjelpemidler, men det føltes likevel som jeg hadde gjort hele jobben selv. Jeg var rett og slett stolt over prestasjonen.
De neste timene og dagene på sykehuset var rare. Kroppen min fikk veldig hard medfart på grunn av vakumforløsningen og jeg var rimelig medtatt etter 32 timer med rier, så jeg måtte ligge i sykesenga det meste av tiden. Heldigvis fikk vi familierom og Ståle kunne hjelpe masse til med babyen (som egentlig ikke trengte så mye stell de første timene), og det ble en del kos. Etter to dager dro vi hjem for jeg fikk rett og slett ikke til å sove på sykehuset.
 |
| 1 dag gammel |
 |
| 5 dager gammel |
11 desember 2010
O, store termindag!
Da var dagen her som vi har sett frem til helt siden påsken. Har vel aldri hatt noen særlig forventning om at han skal komme akkurat i dag, men det er jo denne dagen som størtst prosent av gravide føder på, så hvem kan vel vite?
Humøret er i alle fall på topp! Føler meg absolutt mer rolig og avslappet enn jeg var tidligere i uken. Babyen kommer når den kommer. Max 12 dager igjen til han er på vei ut. Er fornøyd med meg selv og kostholdet jeg har hatt de siste 3 ukene, og er ikke så redd lenger for at han er for stor til å komme seg ut. Og er han det, så sokner jeg heldigvis til et av de beste sykehusene i landet når det gjelder kompliserte fødsler. Trygghetsfølelsen skal ikke undervurderes når man nærmer seg overtid.
Denne adventens mellommåltid-hit; paranøtter. Ferdigskrelte visstnok ;) Ingen nøtt er vel vanskeligere å knekke? 20 kr for 200 gram er jo bare flottings. Kun 3,6% karbohydrater og supre for å holde blodsukkeret stabilt.
Humøret er i alle fall på topp! Føler meg absolutt mer rolig og avslappet enn jeg var tidligere i uken. Babyen kommer når den kommer. Max 12 dager igjen til han er på vei ut. Er fornøyd med meg selv og kostholdet jeg har hatt de siste 3 ukene, og er ikke så redd lenger for at han er for stor til å komme seg ut. Og er han det, så sokner jeg heldigvis til et av de beste sykehusene i landet når det gjelder kompliserte fødsler. Trygghetsfølelsen skal ikke undervurderes når man nærmer seg overtid.
Denne adventens mellommåltid-hit; paranøtter. Ferdigskrelte visstnok ;) Ingen nøtt er vel vanskeligere å knekke? 20 kr for 200 gram er jo bare flottings. Kun 3,6% karbohydrater og supre for å holde blodsukkeret stabilt.
 | |
| Løp og kjøp! |
10 desember 2010
Det går opp og ned her i livet
Føler humøret mitt svinger noe voldsomt nå. Det skal vel egentlig være ganske normalt med tanke på hormoner og venting på det som skal skje. I dag føler jeg meg mye bedre enn i går. Skal kose meg meg skiskyting på TV i dag, spise rømmegrøt og sove litt på sofaen kanskje. Bare nyte det dovne liv. Min kjære skal på julebord i kveld, så det blir en lang fredagskveld, men blir sikkert fint det også. Nå er det bare 13 dager igjen til småen (nesten garantert) er kommet og jeg ikke er gravid lengre. 13 høres mye bedre ut enn 14; det går rette veien! Vi har max én torsdagskveld igjen som barnløse :D
Ellers vil jeg si at jeg har forelsket meg i Pink Lady epler. Ja, de er dyrere enn de vanlige eplene, men de er jo mye bedre også! Søte, saftige og krønkji.
Nå skal jeg se gårsdagens opptak av Top Model. Må nevnes at det ble en gedigen skuffelse igår, da jeg skulle gjøre det samme for det viste seg at hele episoden kun var et sammendrag av sesongen til nå. Da ble det av-knapp og en lur på sofaen i stedet ;)
Ellers vil jeg si at jeg har forelsket meg i Pink Lady epler. Ja, de er dyrere enn de vanlige eplene, men de er jo mye bedre også! Søte, saftige og krønkji.
 | ||||||||||||||||||||||
| Pink Lady |
Nå skal jeg se gårsdagens opptak av Top Model. Må nevnes at det ble en gedigen skuffelse igår, da jeg skulle gjøre det samme for det viste seg at hele episoden kun var et sammendrag av sesongen til nå. Da ble det av-knapp og en lur på sofaen i stedet ;)
09 desember 2010
Så nært, men likevel så fjernt
Er i dag 40 fullgåtte uker. To dager igjen til termin. To uker til igangsetting. To uker og én dag til jul.
Var hos legen i dag; sukkerbelastningstest + kontroll. Så satt jeg der da med et digert glass rennende melis i hånda og tenkte på hvordan jeg har prøvd å unngå inntak av sukker de siste ukene. Kommer så til selveste legen og blir proppa full med denne "giften". Hvor ironisk er ikke det? Fem digre spiseskeier melis blandet med vann. Blæh, kvalmen kommer over meg bare jeg tenker på det. Det kurerte i alle fall snopelysten for resten av dagen.
Ventet på legekontoret i to timer for å ta ny blodsukkertest. Resultatet var ikke som ønsket, men heller ikke dårlig nok til at det ble satt i gang tiltak. Hadde gjerne håpet på en igangsetting før overtidsdato 23. desember.
Ellers ingen oppløftende nyheter. Baby ligger fortsatt høyt. Hodet er bevegelig som bare det. Vekten min har gått opp en kilo på en uke. Må fortsette med lavkarbo-diett. Ikke noe gøy når de deilige kjeksene jeg lagde for noen uker siden fortsatt ligger i skapet og bare venter på å bli spist. Tenker på dem hver dag, opptil flere ganger om dagen, faktisk.
Takk og lov for sukkerfri julebrus!
Nå venter sofaen og gårsdagens opptak av Top Model.
Var hos legen i dag; sukkerbelastningstest + kontroll. Så satt jeg der da med et digert glass rennende melis i hånda og tenkte på hvordan jeg har prøvd å unngå inntak av sukker de siste ukene. Kommer så til selveste legen og blir proppa full med denne "giften". Hvor ironisk er ikke det? Fem digre spiseskeier melis blandet med vann. Blæh, kvalmen kommer over meg bare jeg tenker på det. Det kurerte i alle fall snopelysten for resten av dagen.
Ventet på legekontoret i to timer for å ta ny blodsukkertest. Resultatet var ikke som ønsket, men heller ikke dårlig nok til at det ble satt i gang tiltak. Hadde gjerne håpet på en igangsetting før overtidsdato 23. desember.
Ellers ingen oppløftende nyheter. Baby ligger fortsatt høyt. Hodet er bevegelig som bare det. Vekten min har gått opp en kilo på en uke. Må fortsette med lavkarbo-diett. Ikke noe gøy når de deilige kjeksene jeg lagde for noen uker siden fortsatt ligger i skapet og bare venter på å bli spist. Tenker på dem hver dag, opptil flere ganger om dagen, faktisk.
Takk og lov for sukkerfri julebrus!
Nå venter sofaen og gårsdagens opptak av Top Model.
06 desember 2010
Ingen fødsel i sikte
Med kun 5 dager igjen til termin skulle dere gjerne tro vi gikk og ventet på at noe kunne skje når som helst. Slik er det ikke her i gården. Babyen ligger høyt og virker på ingen måte klar til å komme ut. Ingen andre tegn i sikte heller. Jeg har ikke engang giddet å pakke ferdig sykehusbagen (men mangler bare småtterier).
Nei, det blir nok et julebarn. Får heller se frem til igangsettingen den 23. desember. Skal til legen på torsdag, og vil da forhøre meg om dette med sannsynlighet for at det ikke er plass til han å komme ut den vanlige veien. Det er selvfølgelig en bekymring siden han ikke har lagt seg nedi enda.
Krysser likevel fingrene for at ting kan skje på spontant vis innen en uke eller to, og håper du krysser dine fingre sammen med oss!
Nei, det blir nok et julebarn. Får heller se frem til igangsettingen den 23. desember. Skal til legen på torsdag, og vil da forhøre meg om dette med sannsynlighet for at det ikke er plass til han å komme ut den vanlige veien. Det er selvfølgelig en bekymring siden han ikke har lagt seg nedi enda.
Krysser likevel fingrene for at ting kan skje på spontant vis innen en uke eller to, og håper du krysser dine fingre sammen med oss!
29 november 2010
Advent, sprekkeferdig og på diett
Advent er så koselig! Elsker stemningen med stjerner i vinduet, adventstaker, fyr i peisen, julereklamer på TV og brennende telys alle veier. Elsker også klementiner, marsipan, julebrus, julekaker, peppernøtter, pepperkaker osv. Desverre er jeg på en slags lavkarbo-diett fram til fødselen. Dette på grunn av sukker i urinen på de siste kontrollene, og for å unngå at babyen legger på seg unødvendig mye nå de siste ukene. Inntaket av frukt, ris, poteter, pasta og brød må begrenses. Jeg ser meg nødt til å følge denne dietten så godt jeg bare kan fordi det er ikke mer plass i magen til større baby nå - rett og slett.
Magen er sprekkeferdig. Ja, faktisk så har den sprukket opptil mange steder allerede. Og det verker, tro det eller ei. Magen er øm, og strekkmerkene klør og klør, klør og klør. Av en eller annen grunn så vil ikke babyen bruke det ledige rommet han har tilgjengelig nede i bekkenet, og ligger heller med hodet sitt oppå bekkenet. Dermed blir det mindre plass oppover. Han ligger i froskestilling med sin rygg mot min, og presser stadig armer og ben foran seg, og det resulteter altså i en voldsom ømhetsfølelse for stakkar mor.
Ja, nå sier jeg stakkar mor for jeg begynner å bli veldig klar for å få ham ut. Jeg vet det er litt tidlig å bli lei allerede. Det er fortsatt 12 dager igjen til termin, og det kan faktisk gå bortimot en måned til før han er ute. Men jeg gleder meg sånn til å spise klementiner igjen - UTEN å ha dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til nyte marsipan, julebrus og pepperkaker. Det hender jeg smaker litt på av og til, men da blir det med dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til å ligge på magen igjen.
Aller mest gleder jeg meg til å treffe vår lille sønn. Det er nesten en pinefull følelse å ha han så nært innpå meg, uten at han er her fullstendig, med hele seg selv. Det er rart å kunne kjenne de små føttene hans på innsiden av magen, men ikke kunne ta på dem, lukte på dem og se på dem. Det er rart å kunne føle omrisset av hodet hans, men å ikke vite om det er hår på det, og eventuelt hvilken farge dette håret har. Det er rart og prøve å se ham for seg når vi ikke vet hvordan han ser ut. Dette er faktisk en liten pine for oss to forvetne mennesker som snart skal bli foreldre.
Men, ingen tegn på at fødsel skal være rett rundt hjørnet (foruten denne sprekkeferdige magen). Absolutt INGEN tegn. Det er visst bare til å smøre seg med tålmodighet og kløedempende oljer. Og butikkene kan bare prøve å bli utsolgt for klementiner før han er her....
Magen er sprekkeferdig. Ja, faktisk så har den sprukket opptil mange steder allerede. Og det verker, tro det eller ei. Magen er øm, og strekkmerkene klør og klør, klør og klør. Av en eller annen grunn så vil ikke babyen bruke det ledige rommet han har tilgjengelig nede i bekkenet, og ligger heller med hodet sitt oppå bekkenet. Dermed blir det mindre plass oppover. Han ligger i froskestilling med sin rygg mot min, og presser stadig armer og ben foran seg, og det resulteter altså i en voldsom ømhetsfølelse for stakkar mor.
Ja, nå sier jeg stakkar mor for jeg begynner å bli veldig klar for å få ham ut. Jeg vet det er litt tidlig å bli lei allerede. Det er fortsatt 12 dager igjen til termin, og det kan faktisk gå bortimot en måned til før han er ute. Men jeg gleder meg sånn til å spise klementiner igjen - UTEN å ha dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til nyte marsipan, julebrus og pepperkaker. Det hender jeg smaker litt på av og til, men da blir det med dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til å ligge på magen igjen.
Aller mest gleder jeg meg til å treffe vår lille sønn. Det er nesten en pinefull følelse å ha han så nært innpå meg, uten at han er her fullstendig, med hele seg selv. Det er rart å kunne kjenne de små føttene hans på innsiden av magen, men ikke kunne ta på dem, lukte på dem og se på dem. Det er rart å kunne føle omrisset av hodet hans, men å ikke vite om det er hår på det, og eventuelt hvilken farge dette håret har. Det er rart og prøve å se ham for seg når vi ikke vet hvordan han ser ut. Dette er faktisk en liten pine for oss to forvetne mennesker som snart skal bli foreldre.
Men, ingen tegn på at fødsel skal være rett rundt hjørnet (foruten denne sprekkeferdige magen). Absolutt INGEN tegn. Det er visst bare til å smøre seg med tålmodighet og kløedempende oljer. Og butikkene kan bare prøve å bli utsolgt for klementiner før han er her....
23 november 2010
Snart advent; i dag står det cookies på julekakemenyen
På fredag finner jeg fram advent og julepynten. Det er kun tre dager til! Aner ikke hvorfor denne pyntingen betyr så mye for meg, men har vel mye med at jeg kun befinner meg i hjemmet om dagen, og at jeg vil at det skal være koselig her til babyen kommer.
Har ikke veldig mye julepynt, men regner med at det blir fin stemning med en adventstake, en stjerne i vinduet, noen engler i karmen og lilla og hvite duker på bordene. Kanskje jeg også skulle forsøke å ta meg en tur ut for å finne noen fine greiner å pynte med? Føler jeg har nok med å komme meg bort til postkassen om dagen :p
Nå skal jeg bake noen kjeks som vi kan kose oss med i advent. Oppskriften kommer fra min far, og jeg synes de smaker helt nydelig. Det er ikke en tradisjonell julekake, men en mer amerikansk variant med mandler og sjokoladebiter.
Stekes midt i ovnen ved 175 gr i ca 8-12 minutter
Sukk, i skrivende øyeblikk lager Wenche i God morgen, Norge! krumkaker. Må innrømme at det så veldig godt ut det også. Men det kan ikke bli krumkaker her i gården, for jeg eier ikke krumkakejern.
Nei, kjøkkenet, julemusikken og kjøkkenforklet venter på meg! Kanskje kommer det et bilde av det ferdige resultatet etterhvert?
Har ikke veldig mye julepynt, men regner med at det blir fin stemning med en adventstake, en stjerne i vinduet, noen engler i karmen og lilla og hvite duker på bordene. Kanskje jeg også skulle forsøke å ta meg en tur ut for å finne noen fine greiner å pynte med? Føler jeg har nok med å komme meg bort til postkassen om dagen :p
Nå skal jeg bake noen kjeks som vi kan kose oss med i advent. Oppskriften kommer fra min far, og jeg synes de smaker helt nydelig. Det er ikke en tradisjonell julekake, men en mer amerikansk variant med mandler og sjokoladebiter.
Pappa’s cookies
2,5 dl margarin
2,5 dl sukker
(1,5 dl brunt sukker)
2 egg (knuses, ta av skallet, kast det i bosset)
2 ts vaniljesukker
4,8 dl hvetemel
1,5 ts salt
1 ts natron
½ plate hakket kokesjokolade (eller helst en hel)
50 gr grovhakkede mandler (eller nøtter) – eller mer
Rør sammen sukker og smør mykt.
Ha i egg, og deretter resten av ingrediensene.
Settes på med en liten spiseskje. Kjeksene flyter utover av seg selv.
Sukk, i skrivende øyeblikk lager Wenche i God morgen, Norge! krumkaker. Må innrømme at det så veldig godt ut det også. Men det kan ikke bli krumkaker her i gården, for jeg eier ikke krumkakejern.
Nei, kjøkkenet, julemusikken og kjøkkenforklet venter på meg! Kanskje kommer det et bilde av det ferdige resultatet etterhvert?
21 november 2010
Jeg har verdens beste venninnegjeng!
I dag har vi vært nesten alle samlet her hos meg for å ha en skikkelig venninnedag i anledning at to utflyttere, Tove og Christine, var i byen. Hele åtte stykk var vi til sammen. Mens vi satt og ventet på at lasagnen skulle godgjøre seg i ovnen ble plutselig alle veldig høytidelige og en gave ble fisket fram. Denne ble høytidelig overrakt meg med garanti om at den var til babyen i magen fra alle jentene; Aslaug, Christine, Ingrid, Ingrid, Ingrid, Leila, Marie og Tove.
Inni gaven ligger VERDENS NYDELIGSTE TEPPE! Et stort, mykt og deilig teppe produsert av samtlige herlige og supre venninner. Et skikkelig gigaprosjekt med andre ord. Ikke noe puttel, itt no knussel! Det er rett og slett den fineste gaven jeg noensinne har fått/sett/hørt om/gitt. Teppet består av 54 lapper i deilige farger heklet og strikket - ikke bare av jentene, men også flere av mødrene har bidratt. Det virker faktisk som om store deler av landet har engasjert seg i teppelagingen! :D
Alle måtte selvfølgelig vise hvilke lapper som var laget av hvem, og jeg fikk etterhvert en innføring i absolutt alle de 54 fantastiske, unike lappene. En av lappene ble for eksempel unnfanget på Stavangerbåten. Jeg ble superimponert av absolutt alle sammen.
Dessuten fikk jeg lese gjennom den store babyteppefacebook-tråden som inneholdt både selve ideen om teppet, diskusjon om størrelse, fargeutvalg, strikkefrustrasjoner og morsomme bilder fra prosessen. Forstod jeg det riktig når jeg sier at denne tråden ble påstartet allerede i juni? FØR ultralyden til og med? Det er bare helt utrolig.
Jeg er så takknemlig at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Gleder meg noe sinnsykt til å pakke babyen inn i teppet. Og gleder meg til å vise det til resten av verden. Og jeg gleder meg til at jeg om 25 år som stolt bestemor skal ta det fram igjen og betrakte alle de fantastisk fine lappene strikket av mine fantastiske venninner, før jeg pakker det inn rundt barnebarnet.
Tusen takk, kjære jenter! Dette kommer jeg aldri til å glemme.
Inni gaven ligger VERDENS NYDELIGSTE TEPPE! Et stort, mykt og deilig teppe produsert av samtlige herlige og supre venninner. Et skikkelig gigaprosjekt med andre ord. Ikke noe puttel, itt no knussel! Det er rett og slett den fineste gaven jeg noensinne har fått/sett/hørt om/gitt. Teppet består av 54 lapper i deilige farger heklet og strikket - ikke bare av jentene, men også flere av mødrene har bidratt. Det virker faktisk som om store deler av landet har engasjert seg i teppelagingen! :D
Alle måtte selvfølgelig vise hvilke lapper som var laget av hvem, og jeg fikk etterhvert en innføring i absolutt alle de 54 fantastiske, unike lappene. En av lappene ble for eksempel unnfanget på Stavangerbåten. Jeg ble superimponert av absolutt alle sammen.
 |
| Det nydelige babyteppet |
Dessuten fikk jeg lese gjennom den store babyteppefacebook-tråden som inneholdt både selve ideen om teppet, diskusjon om størrelse, fargeutvalg, strikkefrustrasjoner og morsomme bilder fra prosessen. Forstod jeg det riktig når jeg sier at denne tråden ble påstartet allerede i juni? FØR ultralyden til og med? Det er bare helt utrolig.
Jeg er så takknemlig at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Gleder meg noe sinnsykt til å pakke babyen inn i teppet. Og gleder meg til å vise det til resten av verden. Og jeg gleder meg til at jeg om 25 år som stolt bestemor skal ta det fram igjen og betrakte alle de fantastisk fine lappene strikket av mine fantastiske venninner, før jeg pakker det inn rundt barnebarnet.
Tusen takk, kjære jenter! Dette kommer jeg aldri til å glemme.
 |
| Teppet, meg og seks av de åtte hovedbidragsyterne. |
18 november 2010
Treig og seig, men effektiv
Da var jeg akkurat kommet hjem fra en bytur. En rolig og fin morgenbytur. Det hadde seg nemlig slik at jeg måtte innom legekontoret for å ta en prøve på grunn av ymse resultater på urinprøven forrige kontroll. Prøven i dag var fin, og jeg var ferdig der tidsnok til å rekke butikkene som åpnet kl. ni. Ingen andre kunder. Ingen kø. Ikke noe mas, bare hyggelig betjening alle veier. Så herlig å være ute så tidlig på dagen!
Jeg fikk handlet inn fire julegaveenheter, og fikk ideer til fire til bare på en liten time. Jeg fikk også tid til å gå innom både apotek og dagligvarehandel. Er meget fornøyd med at jeg klarte alt dette med store magen og et skranglete bekken. For nå har jeg virkelig begynt å kjenne det. Det gjør vondt å gå og jeg er såpass stiv i gåmuskulaturen at jeg kun makter å bevege meg i snegletempo. Dette er ganske uvant egentlig, for til vanlig bruker jeg å være en av dem som spaserer i en ganske så rask gange (sammelignet med visse andre i alle fall...).
Nå skal jeg bruke de neste timene til å slappe av foran tven. Kanskje slå et slag kabal på dataen, eller lese litt før jeg setter i gang med mer huslige sysler og middagslaging. I dag står det stekt torsk på menyen! Nam.
Ønsker alle en fin fin torsdag!
Jeg fikk handlet inn fire julegaveenheter, og fikk ideer til fire til bare på en liten time. Jeg fikk også tid til å gå innom både apotek og dagligvarehandel. Er meget fornøyd med at jeg klarte alt dette med store magen og et skranglete bekken. For nå har jeg virkelig begynt å kjenne det. Det gjør vondt å gå og jeg er såpass stiv i gåmuskulaturen at jeg kun makter å bevege meg i snegletempo. Dette er ganske uvant egentlig, for til vanlig bruker jeg å være en av dem som spaserer i en ganske så rask gange (sammelignet med visse andre i alle fall...).
Nå skal jeg bruke de neste timene til å slappe av foran tven. Kanskje slå et slag kabal på dataen, eller lese litt før jeg setter i gang med mer huslige sysler og middagslaging. I dag står det stekt torsk på menyen! Nam.
Ønsker alle en fin fin torsdag!
16 november 2010
Prosjekter som går feil
Jeg kan ha en tendens til å produsere ting litt for smått. Sokker til småen for eksempel. De jeg har heklet tidligere i høst virker veeldig små, så det gjenstår å se om småen arver mine nette føtter eller farens str. 46- store pailabber (som faktisk er pene og smale og ser ikke store ut i det hele tatt, bare så det er sagt).
Siden jeg og barnefar har vært litt uenige om hvor viktig det er at småen har et julete juleantrekk til å bruke denne første julen, så kom jeg på at jeg kunne jo strikke en nisselue i stedenfor å bruke penger på nissedrakt, pepperkakedrakt eller røde julesokker. Fant ingen greier oppskrifter på det, så det var bare til å kaste seg utpå, for å siden håpe at resultatet ville passe en nyfødt baby.
Brukte kun en liten kveld og noen formiddagstimer på å få luen ferdig. Ble meget fornøyd med resultatet, men følte litt at den kanskje var i minste laget. Kom siden på at typiske hodemål på nyfødte ligger på rundt 35 cm. Så målte jeg inni luen; 26 cm. Ops!
Ingen babyer har så små hoder...
Men pusekatten Pallas har! Pallas fikk derfor lov til å arve småens nisselue. Jeg tror hun ble meget fornøyd!
Om jeg skal begynne på en ny hjemmestrikket nisselue i riktig størrelse, eller bare komme meg ut å kjøpe noe er ikke bestemt ennå.
Siden jeg og barnefar har vært litt uenige om hvor viktig det er at småen har et julete juleantrekk til å bruke denne første julen, så kom jeg på at jeg kunne jo strikke en nisselue i stedenfor å bruke penger på nissedrakt, pepperkakedrakt eller røde julesokker. Fant ingen greier oppskrifter på det, så det var bare til å kaste seg utpå, for å siden håpe at resultatet ville passe en nyfødt baby.
Brukte kun en liten kveld og noen formiddagstimer på å få luen ferdig. Ble meget fornøyd med resultatet, men følte litt at den kanskje var i minste laget. Kom siden på at typiske hodemål på nyfødte ligger på rundt 35 cm. Så målte jeg inni luen; 26 cm. Ops!
Ingen babyer har så små hoder...
Men pusekatten Pallas har! Pallas fikk derfor lov til å arve småens nisselue. Jeg tror hun ble meget fornøyd!
 | |||||
| Katt i julestemning? |
 | ||
| Eller kan man ane en viss likhet med The Grinch? |
Om jeg skal begynne på en ny hjemmestrikket nisselue i riktig størrelse, eller bare komme meg ut å kjøpe noe er ikke bestemt ennå.
15 november 2010
Det spirer og gror både her og der
Dette er tydeligvis en god tid å være orkidé på. De fleste av mine orkideer har nå enten blomster eller blomsterstilk. Til og med de som bare har hvilt og vært kjedelige grønne planter siden ifjor høst. Enten er tiden god for blomstring, eller så trives de bare ekstra godt her i dalen. Tror nok det er en kombinasjon. Her får de mye mer sol og lys enn de gjorde på min lille hybel i fjor på disse tider.
Den ene orkideen har til og med fått en liten keiko. Keiko betyr lille barn eller noe i den dur, og det er en liten miniplante som gror ut av morsplanten, som regel i enden av en blomsterstilk. Denne planten er genetisk prikk lik morsplanten. Min keiko har også produsert en blomst. Nå venter jeg på at bladene skal vokse seg større, og at den skal produsere røtter, så jeg etterhvert kan plante den i en egen potte.
Jeg har dessuten fått en reke på rekeplanten! For noen år siden begynte jeg å ønske meg en slik rekeplante, noe jeg uttrykte for min far. Han sa da at de er veldig vanlige i stuevinduet til gamle damer, og han skulle være på utkikk etter avleggere. Men det må ha vært når han var liten pjokk, for etter at han fikk vite om mitt rekeplante-ønske har han ikke kommet over en eneste gammel dame som har denne planten i vinduskarmen.Og min far er glad i gamle damer...
Så hadde det seg slik at mine foreldre valgte å feire påsken 2010 i Israel. Og hva oppdager min far i bedet ved en uterestaurant en kveld de sitter å spiser middag? En rekeplante selvfølgelig. Avlegger ble tatt med hjem, og den grodde seg fin nok til at den kunne tåle en flyttetur til Bergen. Og her stortrives altså rekeplanten. Den er veldig glad i sol, så den koser seg her i sørvinduet og bader sine blader i lav høstsol. Ser du at høybladet ligner en reke? Det er derfor den har dette navnet. Planten kalles også Lykkereke, mens dens latinske navn lyder Beloperone Guttata. Selve blomsten er den hvite tynne saken ytterst på høybladet, men denne faller fort av. De røde rekene derimot, kan henge der å kose seg lenge.
Til slutt vil jeg vise deg mitt siste tilskudd i plantesamlingen, en amaryllis, eller ridderstjerne om du vil. Det er en typisk juleblomst, og jeg tror jeg foretrekker denne fremfor den tradisjonelle julestjernen. Julestjerne er dessuten giftig, og ikke ideell å ha i hus når man eier en katt som liker å smake på planter. Det tar ca seks uker fra blomsterknoppen kommer ut av løken til planten står i blomst. Jeg er litt redd amaryllisen er avblomstret allerede før julen er skikkelig igang, men pytt! Jeg skal nå bare gå her hjemme hele adventen, så det er jo kjekt å ha noe vakkert å se på. Foreløbig er den uanselig og ser slik ut:
 |
| Min store stolthet denne høsten; tre nye blomstergreiner! |
Den ene orkideen har til og med fått en liten keiko. Keiko betyr lille barn eller noe i den dur, og det er en liten miniplante som gror ut av morsplanten, som regel i enden av en blomsterstilk. Denne planten er genetisk prikk lik morsplanten. Min keiko har også produsert en blomst. Nå venter jeg på at bladene skal vokse seg større, og at den skal produsere røtter, så jeg etterhvert kan plante den i en egen potte.
 |
| Keikoen min |
Jeg har dessuten fått en reke på rekeplanten! For noen år siden begynte jeg å ønske meg en slik rekeplante, noe jeg uttrykte for min far. Han sa da at de er veldig vanlige i stuevinduet til gamle damer, og han skulle være på utkikk etter avleggere. Men det må ha vært når han var liten pjokk, for etter at han fikk vite om mitt rekeplante-ønske har han ikke kommet over en eneste gammel dame som har denne planten i vinduskarmen.Og min far er glad i gamle damer...
 |
| Rekeplante |
Så hadde det seg slik at mine foreldre valgte å feire påsken 2010 i Israel. Og hva oppdager min far i bedet ved en uterestaurant en kveld de sitter å spiser middag? En rekeplante selvfølgelig. Avlegger ble tatt med hjem, og den grodde seg fin nok til at den kunne tåle en flyttetur til Bergen. Og her stortrives altså rekeplanten. Den er veldig glad i sol, så den koser seg her i sørvinduet og bader sine blader i lav høstsol. Ser du at høybladet ligner en reke? Det er derfor den har dette navnet. Planten kalles også Lykkereke, mens dens latinske navn lyder Beloperone Guttata. Selve blomsten er den hvite tynne saken ytterst på høybladet, men denne faller fort av. De røde rekene derimot, kan henge der å kose seg lenge.
Til slutt vil jeg vise deg mitt siste tilskudd i plantesamlingen, en amaryllis, eller ridderstjerne om du vil. Det er en typisk juleblomst, og jeg tror jeg foretrekker denne fremfor den tradisjonelle julestjernen. Julestjerne er dessuten giftig, og ikke ideell å ha i hus når man eier en katt som liker å smake på planter. Det tar ca seks uker fra blomsterknoppen kommer ut av løken til planten står i blomst. Jeg er litt redd amaryllisen er avblomstret allerede før julen er skikkelig igang, men pytt! Jeg skal nå bare gå her hjemme hele adventen, så det er jo kjekt å ha noe vakkert å se på. Foreløbig er den uanselig og ser slik ut:
 |
| Amaryllis |
11 november 2010
1 måned igjen, eller fire uker om du vil (evt. 30 dager)
Tiden går stadig fort.
I dag har jeg vært på kontroll hos legen. Alt virker fint, og hjertelyden til småen er visst kraftig og god. Magemålene har heldigvis ikke vokst seg helt hinsides sjemaet (noe det kunne se ut som på forrige kontroll). Hodet ligger i bekkenet, men er ikke festet ennå, men legen trodde det ikke var lenge til.
Etterpå fikk jeg gjort et par ærend, og nå har jeg faktisk pakket inn fem julegaver.Ute er det bikkjekaldt, så jeg har tillatt meg selv å skru på alle ovner i huset. Såpass må en kunne unne seg når en er høygravid.
Dette blir en skikkelig kjedelig post, merker jeg. Sånn kan det gå når jeg er hjemmeværende og rund som en kule. Aldri følt meg mindre mobil....
Ønsker alle (de to) leserne en super helg!
Hilsen Bolleastrid
I dag har jeg vært på kontroll hos legen. Alt virker fint, og hjertelyden til småen er visst kraftig og god. Magemålene har heldigvis ikke vokst seg helt hinsides sjemaet (noe det kunne se ut som på forrige kontroll). Hodet ligger i bekkenet, men er ikke festet ennå, men legen trodde det ikke var lenge til.
Etterpå fikk jeg gjort et par ærend, og nå har jeg faktisk pakket inn fem julegaver.Ute er det bikkjekaldt, så jeg har tillatt meg selv å skru på alle ovner i huset. Såpass må en kunne unne seg når en er høygravid.
Dette blir en skikkelig kjedelig post, merker jeg. Sånn kan det gå når jeg er hjemmeværende og rund som en kule. Aldri følt meg mindre mobil....
Ønsker alle (de to) leserne en super helg!
Hilsen Bolleastrid
09 november 2010
Hjemme igjen
Tilbake til dalen igjen, etter en meget hyggelig dåpshelg i Lyngdal. Det skal sies at det var ikke bare bare å komme seg hjem fra Lyngdal søndag kveld. Vi starter kjøreturen kl. 18.00. Da har vi god tid til at min bror skal rekke flyet fra Sola som har avgang 21.55. På grunn av en ulykke ved Moi må vi kjøre en strabasiøs omvei om fjellet og Sirdal for å komme oss til Sola. Ankomst Sola Flyplass: 21.47. Da rakk han altså ikke flyet, tenker du. Men undre kan skje! Gud kan stoppe både solen og Sola (jmf. Josva 10.13). Flyet gikk når det skulle det, men min bror kom seg gjennom både boardingcard-maskinen, sikkerhetssjekken og bort til gaten før han smatt ombord i flyet. Utrolig.
Lettet kjører vi videre mot Karmøy. Selvfølgelig skal de vaske undersjøstunnelene akkurat denne kvelden. Og vi blir stående i kø ved Rennfast i 20 minutter. Selvfølgelig kommer vi derfor fem minutter for sent til 22.45 ferjen, og må vente en hel time i Mortavika på neste ferje. Kl 01.00 er vi endelig hjemme på Karmøy. Da hadde vi brukt nesten dobbel så lang tid på hjemveien, som på veien ned til Lyngdal fredagen.
Etter to netter med minimalt med søvn i Lyngdal trodde jeg at jeg skulle stupe i søvn, men akk, denne graviditeten. Ikke lett å finne noe god stilling om dagen! Sovnet ikke før mamma og pappa hadde dratt på jobb morgenen etter. I går kveld tok jeg bussen helt hjem til Fyllingsdalen og ble møtt av en herre med bart på busstasjonen. Denne herren med bart er ikke en jeg ønsker å vedkjenne meg noe særlig med. Heldigvis forstod han senere på kvelden at det om det skulle bli barten eller meg så måtte det bli meg. Aldri forstått meg på dette november-bart greiene. Det e itt no lækkert!
I natt sov jeg fortreffelig. Jammen godt å komme hjem til egen seng! Borte bra, men hjemme er best.
Lettet kjører vi videre mot Karmøy. Selvfølgelig skal de vaske undersjøstunnelene akkurat denne kvelden. Og vi blir stående i kø ved Rennfast i 20 minutter. Selvfølgelig kommer vi derfor fem minutter for sent til 22.45 ferjen, og må vente en hel time i Mortavika på neste ferje. Kl 01.00 er vi endelig hjemme på Karmøy. Da hadde vi brukt nesten dobbel så lang tid på hjemveien, som på veien ned til Lyngdal fredagen.
Etter to netter med minimalt med søvn i Lyngdal trodde jeg at jeg skulle stupe i søvn, men akk, denne graviditeten. Ikke lett å finne noe god stilling om dagen! Sovnet ikke før mamma og pappa hadde dratt på jobb morgenen etter. I går kveld tok jeg bussen helt hjem til Fyllingsdalen og ble møtt av en herre med bart på busstasjonen. Denne herren med bart er ikke en jeg ønsker å vedkjenne meg noe særlig med. Heldigvis forstod han senere på kvelden at det om det skulle bli barten eller meg så måtte det bli meg. Aldri forstått meg på dette november-bart greiene. Det e itt no lækkert!
I natt sov jeg fortreffelig. Jammen godt å komme hjem til egen seng! Borte bra, men hjemme er best.
04 november 2010
Off to Karmøy/Lyngdal
Kofferten er straks ferdigpakket og jeg er klar for å ta turen sørover. Ser ut til at det er meget bra reisevær (akkurat passe fint). Blir på Karmøy til i morgen, for å så sitte på med mine foreldre til Lyngdal hvor dåpen til Valentin skal feires. Det blir hyggelig å være litt med familien igjen! Regner med å være tilbake på plass i sofaen med dataen på fanget mandag kveld/tirsdag morgen. Ps. Dere innbruddstjuver kan bare glemme det! Store, sterke Ståle er hjemme og passer huset sammen med vaktkatten og pinglehunden.
En liten anbefaling før denne høsthelgen setter inn: Den nye teen fra Lipton, Lipton infusion herbal Smooth Lemon & Honey (langt og fint navn) er virkelig en godsak. Den er på tilbud hos Meny denne uken til 14 kr. Absolutt verdt et forsøk!
En liten anbefaling før denne høsthelgen setter inn: Den nye teen fra Lipton, Lipton infusion herbal Smooth Lemon & Honey (langt og fint navn) er virkelig en godsak. Den er på tilbud hos Meny denne uken til 14 kr. Absolutt verdt et forsøk!
03 november 2010
Å, jul med din glede og barnlige lyst
Jeg hilser deg hjertelig velkommen!
Jeg gleder meg alltid til jul. Dette året intet unntak. Men det er klart det er helt andre forventninger i år. Julen blir så utrolig annerledes. Til vanlig gleder jeg meg mest til selve julekvelden, mens i år gleder jeg meg til hele julen; spesielt juleforberedelsene. I år vil disse juleforberedelsene smelte sammen med selve babyforberedelsen. Selv om terminen er 11. desember så må jeg gå ut ifra at jeg går en god del på overtid, og jeg har forberedt meg mentalt på at han kan komme selve julaften - 13 dager på overtid. Lukene i sjokoladekalenderen får derfor dobbel betydning! Innen kalenderen er tom vil babyen mest sannsynlig ha kommet til verden!
Selv om jeg har begynt på julebrusen, julekakene og julemarsipanen så prøver jeg å moderere meg litt. Julemusikken og julepyntingen er veldig klar til å prege hjemmet vårt allerede, men vi skal drøye til første adventshelga før vi drar de frem. Det er 23 dager til. Det forklarer vel litt hvor glad jeg er i julen: Mens andre teller ned til selve julaften så teller jeg ned til advent.
Det blir morsomt å feire jul i eget hus. Mange "nye" tinge må handles inn. Som juletrefot, pinnekjøtt, amaryllis og hornsalt (til kakemennene). Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Dette kan ikke styres. Babyen kan komme 1. desember, og julen vil bli da bli feiret hjemme hos mor og far med resten av familien. Det hadde gledet meg utrolig mye, men jeg tør ikke satse på det. Orker ikke å bli skuffet, så er derfor veldig innstilt på å feire her i Dalen. Koselig blir det uansett! Superkoselig!
Blir det julefeiring på sykehuset i år, så får vi heller utsette julefeiringen med noen dager. Kanskje noen da kan låne meg Tre Nøtter til Askepott på DVD? Ingen jul uten - heller ikke denne, spesielle julen.
Jeg gleder meg alltid til jul. Dette året intet unntak. Men det er klart det er helt andre forventninger i år. Julen blir så utrolig annerledes. Til vanlig gleder jeg meg mest til selve julekvelden, mens i år gleder jeg meg til hele julen; spesielt juleforberedelsene. I år vil disse juleforberedelsene smelte sammen med selve babyforberedelsen. Selv om terminen er 11. desember så må jeg gå ut ifra at jeg går en god del på overtid, og jeg har forberedt meg mentalt på at han kan komme selve julaften - 13 dager på overtid. Lukene i sjokoladekalenderen får derfor dobbel betydning! Innen kalenderen er tom vil babyen mest sannsynlig ha kommet til verden!
Selv om jeg har begynt på julebrusen, julekakene og julemarsipanen så prøver jeg å moderere meg litt. Julemusikken og julepyntingen er veldig klar til å prege hjemmet vårt allerede, men vi skal drøye til første adventshelga før vi drar de frem. Det er 23 dager til. Det forklarer vel litt hvor glad jeg er i julen: Mens andre teller ned til selve julaften så teller jeg ned til advent.
Det blir morsomt å feire jul i eget hus. Mange "nye" tinge må handles inn. Som juletrefot, pinnekjøtt, amaryllis og hornsalt (til kakemennene). Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Dette kan ikke styres. Babyen kan komme 1. desember, og julen vil bli da bli feiret hjemme hos mor og far med resten av familien. Det hadde gledet meg utrolig mye, men jeg tør ikke satse på det. Orker ikke å bli skuffet, så er derfor veldig innstilt på å feire her i Dalen. Koselig blir det uansett! Superkoselig!
Blir det julefeiring på sykehuset i år, så får vi heller utsette julefeiringen med noen dager. Kanskje noen da kan låne meg Tre Nøtter til Askepott på DVD? Ingen jul uten - heller ikke denne, spesielle julen.
02 november 2010
Ny status; høygravid
Hjelp, jeg er høygravid. Rart begrep egentlig, men sånn i praksis så innebærer det at det nå er mindre enn 40 dager igjen til terminen. Jeg har 39 dager igjen (alle bøker, internettprofiler og svangerskapsjournaler sier forskjellige ting, men når man teller på gode gamle måten ved å kikke på kalenderen så gjenstår det altså 39 dager).
Jeg har nå vært sykemeldt i et par uker. Mage og rygg begynte og slå seg vrang, og jeg kjenner nå at jeg egentlig har mer enn nok med å være høygravid her hjemme i huset. Dagene går merkelig nok helt utrolig fort! Ikke gjør jeg noe spesielt, men plutselig er det gått en uke, og to. Siden jeg ble sykemeldt har jeg knapt vært utenfor døren, og det har i grunn vært deilig. Men igår kjente jeg at jeg begynner å bli rastløs. Så i dag tenkte jeg å busse ned til Oasen Shoppingsenter (15 minutters gåtur, men orker ikke å få vondt i ryggen FØR jeg har begynt på mine ærend). Har et håp om å få kikket pittelitt på julepresanger. Har allerede tenkt ut en god del takket være internettet.
Resten av ventetiden skal altså gå med til juleforberedelser. Pakkekjøp og forhåpentligvis litt julebakst. Vi skal jo mest sannsynlig feire julaften alene her i Bergen, vi tre, så julebakst må vi ha. Julepynten er kjøpt inn for lengst, og det skal pyntes så snart vi nærmer oss 1. søndag i advent. Gleder meg!
Ellers skal jeg til Lyngdal i helgen. I dåp til mitt nydelige, ganske så ferske tantebarn. Satser på det ikke blir noe fødsel da, for jeg må reise alene. Ellers venter det et herlig julebord med mine kjekke kollegaer i begynnelsen av desember. Gleder meg masse til å kjadre med dem igjen, og tanken på pinnekjøttet gir meg vann i munnen....
Satser på att resten av ventetiden går like fort, og at vi plutselig har småen i armene :)
Jeg har nå vært sykemeldt i et par uker. Mage og rygg begynte og slå seg vrang, og jeg kjenner nå at jeg egentlig har mer enn nok med å være høygravid her hjemme i huset. Dagene går merkelig nok helt utrolig fort! Ikke gjør jeg noe spesielt, men plutselig er det gått en uke, og to. Siden jeg ble sykemeldt har jeg knapt vært utenfor døren, og det har i grunn vært deilig. Men igår kjente jeg at jeg begynner å bli rastløs. Så i dag tenkte jeg å busse ned til Oasen Shoppingsenter (15 minutters gåtur, men orker ikke å få vondt i ryggen FØR jeg har begynt på mine ærend). Har et håp om å få kikket pittelitt på julepresanger. Har allerede tenkt ut en god del takket være internettet.
Resten av ventetiden skal altså gå med til juleforberedelser. Pakkekjøp og forhåpentligvis litt julebakst. Vi skal jo mest sannsynlig feire julaften alene her i Bergen, vi tre, så julebakst må vi ha. Julepynten er kjøpt inn for lengst, og det skal pyntes så snart vi nærmer oss 1. søndag i advent. Gleder meg!
Ellers skal jeg til Lyngdal i helgen. I dåp til mitt nydelige, ganske så ferske tantebarn. Satser på det ikke blir noe fødsel da, for jeg må reise alene. Ellers venter det et herlig julebord med mine kjekke kollegaer i begynnelsen av desember. Gleder meg masse til å kjadre med dem igjen, og tanken på pinnekjøttet gir meg vann i munnen....
 | |
| Takk og lov for store vinduer, så får jeg sett litt av verden selv om jeg ikke beveger meg så mye ut av stua. |
Satser på att resten av ventetiden går like fort, og at vi plutselig har småen i armene :)
27 oktober 2010
Med fare for å bli ein håndarbeidsblogg...
Jeg har fått hekledilla! Fikk kjekke heklenåler og heklebøker av min søster til jul ifjor, men har ikke fått tatt dem skikkelig i bruk før nå i høst. Jeg har strikket litt de siste årene, men hekla har jeg ikke gjort siden tidlig ungdomsskole. Derfor måtte jeg begynne med noe enkelt.
Tøfler til småen ble et lønnsomt og effektivt arbeid, da det bare tok en liten kveld å hekle ett par. Direkte vakkert håndarbeid er det ikke, men hvis de passer så tror jeg de skal være fullt brukandes når han kommer til verden. Også var det ganske morsomt å lage dusker igjen! Kjekt å kunne dra frem gamle "Jentelag-kunster".
Tøfler til småen ble et lønnsomt og effektivt arbeid, da det bare tok en liten kveld å hekle ett par. Direkte vakkert håndarbeid er det ikke, men hvis de passer så tror jeg de skal være fullt brukandes når han kommer til verden. Også var det ganske morsomt å lage dusker igjen! Kjekt å kunne dra frem gamle "Jentelag-kunster".
28 september 2010
Et hus uten mat...
Sulten og tørst stod jeg opp i dag for å kose meg med en god frokost med ristet brød, kokt egg, et glass melk og en kopp te. Og kanskje et eple. Jeg fant fort ut at vi var tom for brød, knekkebrød, frosne rundstykker - ja, alt som har med brød å gjøre. Egg var det også tomt for. Alt som heter frukt var det tomt for. Fant en liten slump med melk i kjøleskapet.og mekket meg en liten skål havregryn. Frokosten ble med andre ord en skuffelse i dag.
Problemet her i Fyllingsdalen er at det er en laaang oppoverbakke hjem fra butikken. Hvis jeg skal komme meg opp denne bakken i min tilstand så kan jeg i alle fall ikke bære på noe. Med andre ord; jeg kommer meg ikke ut for å handle.Eller, jeg kommer meg til butikken, det er hjemveien som er problemet. Jeg begynner på jobb klokken fire, og noe må jeg jo spise før denne tid (middagen tar jeg på jobb kl halv fire). Går jo konstant sulten. Så i dag har jeg spist havregryn, drukket te, spist noen rester fra en chipspose, spist seks sneier med Jarlsberg, fire sjokoladekjeks, to trantabletter og to vitaminbjørner. Det var dette jeg fant :P Spørs om klompen i magen er helt fornøyd med det.
Nå er jeg sulten igjen, så ser ingen annen utvei enn å ta bussen til byen tidligere enn planlagt for å kjøpe meg noe å spise. Nam, det hadde vært så digg med et eple nå!
Gleder meg til babyen er ute og jeg kan gå i bakker igjen.
Foruten å spise har jeg brukt dagen til å stryke et sengesett og re opp babysenga. Nå mangler bare sprinkelbeskytteren, så er senga klar! Jeg har strikket litt på en sparkebukse (Nei, jeg er fortsatt ikke ferdig med sokkene eller teppet, men det er jo så morsomt å begynne på nye prosjekter!), sett litt på tv og bestilt jordmortime. Så i morgen skal jeg til jordmor for første gang. Hun driver privatpraksis og har timer på ettermiddagen, så jeg får tatt med Ståle. Det blir fint!
Da tar jeg bussen til byen for å spise litt, kjøpe rundpinne nr. 3 og for å jobbe littegrann.
Problemet her i Fyllingsdalen er at det er en laaang oppoverbakke hjem fra butikken. Hvis jeg skal komme meg opp denne bakken i min tilstand så kan jeg i alle fall ikke bære på noe. Med andre ord; jeg kommer meg ikke ut for å handle.Eller, jeg kommer meg til butikken, det er hjemveien som er problemet. Jeg begynner på jobb klokken fire, og noe må jeg jo spise før denne tid (middagen tar jeg på jobb kl halv fire). Går jo konstant sulten. Så i dag har jeg spist havregryn, drukket te, spist noen rester fra en chipspose, spist seks sneier med Jarlsberg, fire sjokoladekjeks, to trantabletter og to vitaminbjørner. Det var dette jeg fant :P Spørs om klompen i magen er helt fornøyd med det.
Nå er jeg sulten igjen, så ser ingen annen utvei enn å ta bussen til byen tidligere enn planlagt for å kjøpe meg noe å spise. Nam, det hadde vært så digg med et eple nå!
Gleder meg til babyen er ute og jeg kan gå i bakker igjen.
Foruten å spise har jeg brukt dagen til å stryke et sengesett og re opp babysenga. Nå mangler bare sprinkelbeskytteren, så er senga klar! Jeg har strikket litt på en sparkebukse (Nei, jeg er fortsatt ikke ferdig med sokkene eller teppet, men det er jo så morsomt å begynne på nye prosjekter!), sett litt på tv og bestilt jordmortime. Så i morgen skal jeg til jordmor for første gang. Hun driver privatpraksis og har timer på ettermiddagen, så jeg får tatt med Ståle. Det blir fint!
Da tar jeg bussen til byen for å spise litt, kjøpe rundpinne nr. 3 og for å jobbe littegrann.
27 september 2010
Om søvn, og mangelen på denslags
Jeg har glemt ut hvordan det er å sove natten gjennom. I natt hadde jeg faktisk en god natt. Var bare oppe på toalettet fem ganger. Halsbrannen plagte meg bare én gang, og da hjalp det å drikke litt vann.
Forrige uke var ikke noe morsom. Det kom til det punktet at jeg gruet meg til å gå til sengs. Jeg tror fullmånen spilte meg ett puss. Tre-fire netter på rad sovnet jeg ikke før utpå morgenkvisten. Den ene natten var jeg oppe på do for niende gang kl 6.30. Det utrolige er at da jeg stod opp kl ni var jeg ikke trøttere enn om jeg skulle sovet 8 timer. Jeg tror kroppen min driver å vender seg til å ikke sove så mye. Jeg er litt nervøs for barnets skyld. Hvis han arver sine foreldres sovehjerter blir det ikke mye søvn på ham. Vi våkner veldig lett begge to, og bruker lang tid på innsovingen.
Den laaange kroppsputen jeg ønsket meg i begynnelsen av svangerskapet ligger fortsatt i butikkhyllen, men det funker faktisk å bruke flere vanlige puter. En ekstra under hodet (mot halsbrann), en ekstra under magen (her trengs det jo støtte), og en ekstra mellom beina (for å støtte bekkenet) må til. Verre skal det visst bli nå på slutten (bare 10 uker igjen!), så kanskje jeg må til innkjøp av enda et par puter etter hvert.
Det positive med det hele er at det blir bedre netter når ungen er ute. Blir det ikke? ;) Kan jo ikke bli verre enn null timers søvn? Hehe, da blir det nok større overgang for min samboer...
Forrige uke var ikke noe morsom. Det kom til det punktet at jeg gruet meg til å gå til sengs. Jeg tror fullmånen spilte meg ett puss. Tre-fire netter på rad sovnet jeg ikke før utpå morgenkvisten. Den ene natten var jeg oppe på do for niende gang kl 6.30. Det utrolige er at da jeg stod opp kl ni var jeg ikke trøttere enn om jeg skulle sovet 8 timer. Jeg tror kroppen min driver å vender seg til å ikke sove så mye. Jeg er litt nervøs for barnets skyld. Hvis han arver sine foreldres sovehjerter blir det ikke mye søvn på ham. Vi våkner veldig lett begge to, og bruker lang tid på innsovingen.
Den laaange kroppsputen jeg ønsket meg i begynnelsen av svangerskapet ligger fortsatt i butikkhyllen, men det funker faktisk å bruke flere vanlige puter. En ekstra under hodet (mot halsbrann), en ekstra under magen (her trengs det jo støtte), og en ekstra mellom beina (for å støtte bekkenet) må til. Verre skal det visst bli nå på slutten (bare 10 uker igjen!), så kanskje jeg må til innkjøp av enda et par puter etter hvert.
Det positive med det hele er at det blir bedre netter når ungen er ute. Blir det ikke? ;) Kan jo ikke bli verre enn null timers søvn? Hehe, da blir det nok større overgang for min samboer...
21 september 2010
Redebygging påbegynt
Det blir ikke helt de store øktene, men med litt arbeid og innkjøp om gangen så nærmer vi oss et ferdig barnerom. Fortsatt mangler det gardiner, pynt, lamper og andre koseliggjørende elementer.
Seng og vogn er i alle fall montert. Her er bevis:
Seng og vogn er i alle fall montert. Her er bevis:
 |
| Stolt, kommende pappa mekker seng |
 |
| Stolt, kommende pappa har mekka ferdig seng |
 |
| Kry, kommende mamma har montert vogn (og er superklar for trilletur). |
20 september 2010
Takknemlighet på pinne
Som ansvarlig for lotteriet på jobb må jeg ut å kjøpe gevinster med jevne mellomrom. Vi pleier å lodde ut én flaske vin, og én godteripremie hver uke. Dette har gjort meg til stamkunde på Vinmonopolet. Som den ansvarlige kunde jeg er viser jeg alltid legitimasjon før de i kassen spør. Dette til tross for at jeg er godt over 25 år. Det står nemlig at du skal vise legitimasjon hvis du kan se yngre ut enn egentlig alder. Jeg er fullt klar over at jeg ser "ungdomslig" ut, så jeg legger alltid bankkortet frem med glede. Selv nå, når jeg kommer vaggende til kassen med tre flasker rødvin og tutemage.
De ansatte på Vinmonopolet i Bergen sentrum blir alltid takknemlige når jeg viser leg uoppfordret, men sist gang jeg handlet inn gevinseter fikk jeg en ekstra påskjønning for min lille gest. Var ikke dette søtt?
De ansatte på Vinmonopolet i Bergen sentrum blir alltid takknemlige når jeg viser leg uoppfordret, men sist gang jeg handlet inn gevinseter fikk jeg en ekstra påskjønning for min lille gest. Var ikke dette søtt?
 |
| Denne passer jo oss ungdomslige kunder utmerket! :) |
17 september 2010
Tilbake til sivilisasjonen - oppsummering
Etter seks uker uten internett er det rart å plutselig være online igjen. Når internettet ikke har vært der så har jeg hatt mange bloggeideer, og det har kriblet i fingrene. Nå, når jeg sitter her på blogger.com igjen så føler jeg meg plutselig tom. Rart det skal være sånn.
Siden sist har jeg jo fått erfare litt hvordan det er å være fyllingsdøl. Stort sett trives jeg meget godt her i dalen. Dog har det vært mye venting på busser som aldri kommer, og frustrasjon over Skyss. Men alt i alt så klarer vi oss ganske godt. Tidligere har vi vært vant med å ha matbutikk rett rundt hjørnet. Nå er denne matbutikken en laaang bakke vekke, så det har heller blitt ukentlige storinnkjøp, noe jeg liker veldig godt. Koselig å kunne kjøre på handletur.
Å ha bil er en stor befrielse. Vi bruker den kun ved spesielle ærender, handleturer og til søndagskjøring. Mye enklere å oppdage vår nye bydel med bil! Vi har vært på sopplukking i Kanadaskogen, og vi har vært på spasertur i idylliske Alvøen. Gleder oss til å ta med småen her neste sommer!
Apropo søndagsturer så har det blitt mindre og mindre av det. Magen vokser og formen forverres. Kroppen min er nok ikke særlig fornøyd med å være gravid. Godt det bare er tre måneder igjen (uff, tre måneder hørtes plutselig veldig lenge ut...).
I dag regner det i Fyllingsdalen. Det er deilig å ha store vinduer med utsikt til været utenfor. Man får liksom årstiden litt tettere innpå kroppen (selv om man sitter inne under et deilig og varmt ullpledd). Det er en deilig dag. Og mest sannsynlig så har jeg fått et nytt tantebarn før dagen er omme! :D
Resten av dagen skal brukes til å strikke ferdig et ullteppe til mageboeren, drikke to kopper te, mekke noe knask til fredagskos og slappe av foran tven med min bedre halvdel og katten. Hvilken deilig dag!
Siden sist har jeg jo fått erfare litt hvordan det er å være fyllingsdøl. Stort sett trives jeg meget godt her i dalen. Dog har det vært mye venting på busser som aldri kommer, og frustrasjon over Skyss. Men alt i alt så klarer vi oss ganske godt. Tidligere har vi vært vant med å ha matbutikk rett rundt hjørnet. Nå er denne matbutikken en laaang bakke vekke, så det har heller blitt ukentlige storinnkjøp, noe jeg liker veldig godt. Koselig å kunne kjøre på handletur.
Å ha bil er en stor befrielse. Vi bruker den kun ved spesielle ærender, handleturer og til søndagskjøring. Mye enklere å oppdage vår nye bydel med bil! Vi har vært på sopplukking i Kanadaskogen, og vi har vært på spasertur i idylliske Alvøen. Gleder oss til å ta med småen her neste sommer!
Apropo søndagsturer så har det blitt mindre og mindre av det. Magen vokser og formen forverres. Kroppen min er nok ikke særlig fornøyd med å være gravid. Godt det bare er tre måneder igjen (uff, tre måneder hørtes plutselig veldig lenge ut...).
I dag regner det i Fyllingsdalen. Det er deilig å ha store vinduer med utsikt til været utenfor. Man får liksom årstiden litt tettere innpå kroppen (selv om man sitter inne under et deilig og varmt ullpledd). Det er en deilig dag. Og mest sannsynlig så har jeg fått et nytt tantebarn før dagen er omme! :D
Resten av dagen skal brukes til å strikke ferdig et ullteppe til mageboeren, drikke to kopper te, mekke noe knask til fredagskos og slappe av foran tven med min bedre halvdel og katten. Hvilken deilig dag!
13 august 2010
Farvel til husets storsjarmør
Tipper de nye eierne gleder seg til å få han i hus. Han skal hete Hector Berlioz. Bare Berlioz til hverdags ;)
Men det blir litt godt for oss også. Kattungen kan støye, han! Spesielt om nettene er det fryktelig morsomt å "trampe" i gulvet, noe vi har hørt godt ned til soverommet. Det blir godt med litt mer stillhet om nettene. Det er tross alt bare fire måneder igjen av denne stillheten...
 |
| Cat fight i sofaen |
10 august 2010
Her er guttebassen
Helt nydelig synes selvsagt vi. Dette bildet ble tatt i uke 17, så han har allerede rukket å vokse 6-7 cm siden det. Det er egentlig rart magen ikke er større med tanke på at det ligger et menneske på godt vel 25 cm inni der.
De siste ukene har han ikke fått like mye oppmerksomhet fra meg, stakar. Har liksom glemt hele graviditeten litt nå under flyttingen. Helt sikkert like greit.
Nei, nå overdrev jeg kraftig. Klart jeg ikke har glemt hele graviditeten! I går kveld brukte jeg hele kvelden på å montere den nye vogna hans. Dessuten la jeg klærne vi har kjøpt til ham i skuffer. For jeg har jo ikke klart å dy meg; klart jeg har shoppet klær! Avslutter denne posten med et bilde av en nattdrakt jeg har kjøpt på jobb.
De siste ukene har han ikke fått like mye oppmerksomhet fra meg, stakar. Har liksom glemt hele graviditeten litt nå under flyttingen. Helt sikkert like greit.
Nei, nå overdrev jeg kraftig. Klart jeg ikke har glemt hele graviditeten! I går kveld brukte jeg hele kvelden på å montere den nye vogna hans. Dessuten la jeg klærne vi har kjøpt til ham i skuffer. For jeg har jo ikke klart å dy meg; klart jeg har shoppet klær! Avslutter denne posten med et bilde av en nattdrakt jeg har kjøpt på jobb.
09 august 2010
I hus
I går gav vi fra oss nøklene til gamleleiligheten. Etterpå tok vi vår første kjøretur med nye bilen. Den turen gikk til Plantasjen. Vi var ikke de eneste som tenkte at det var en god idé på en søndag. De åpenet kl tolv, og da vi kom fem over tolv var det allerede fullt av biler på parkeringsplassen.
Siden vi aldri har eid en hage før var det mye som måtte kjøpes inn; snekkerbukse, hagehansker, vannkanne, mold, lecakuler, krukker, planter, balkongflagg, spade og selvfølgelig noen fine planter.
Da vi kom hjem ventet en "hyggelig" overraskelse i stuen:
Noen hadde hatt det veldig kjekt mens vi var borte.
Stakkars fredsliljen (kalt Otto) ble klippet ned, og satt på barnerommet i håp om at han skal komme seg igjen etter maltrakteringen. Etter litt middag og kaffe fikk jeg plantet litt i krukkene og satt de ut ved inngangspartiet. Den største av de grønne er en peppermynteplante og den lukter himmelsk!
Siden vi aldri har eid en hage før var det mye som måtte kjøpes inn; snekkerbukse, hagehansker, vannkanne, mold, lecakuler, krukker, planter, balkongflagg, spade og selvfølgelig noen fine planter.
Da vi kom hjem ventet en "hyggelig" overraskelse i stuen:
Noen hadde hatt det veldig kjekt mens vi var borte.
Stakkars fredsliljen (kalt Otto) ble klippet ned, og satt på barnerommet i håp om at han skal komme seg igjen etter maltrakteringen. Etter litt middag og kaffe fikk jeg plantet litt i krukkene og satt de ut ved inngangspartiet. Den største av de grønne er en peppermynteplante og den lukter himmelsk!
02 august 2010
Flytting er tungt (men gøy)
Gårsdagen begynte mye mer spennende enn vi hadde satset på. For det første var vi usikker på om flyttebilen vi hadde bestilt var ledig (viste seg faktisk til slutt at den var dobbelbooket, men det var han andre bestilleren det gikk ut over, stakkar). I tillegg kom det en SMS til samboers mobil fra megleren at pengene ikke var komt inn på hans konto så vi kunne ikke overta likevel! Jeg svettet nervøst i fem minutt før Ståle fikk ordnet opp ved å vise megler bekreftelse fra banken at pengene var på vei.
Bilen var ledig, dog veldig stor for Ståle å kjøre. Men vi kom oss nå frem til vårt nye rekkehus og overtagelsen gikk smertefritt. Et par hyggelige overraskelser fikk vi; jeg syns kjøkkenet var finere i virkeligheten enn på bildene, hvitevarene virket gode, gangen var større og utsikten bedre. En annen ting vi ikke hadde fått med oss var at det er innstallert bilradio på badet med høytalere i badekaret. Hehe, ikke noe vi hadde kommet på å lage selv akkurat...
Men på noen områder ble vi også litt skuffet; tapetseringsarbeidet var ikke akkurat noe å skryte av på alle rom, hagen trengs en stor overhaling til neste sommer, et par vinuder trengs utskiftning og det er behov for en del malingsarbeid i gang og på barnerom. Men alt i alt var vi veldig fornøyde - tenk at dette skal være vår plass å bo de neste årene!
Med god hjelp fra en kompis fikk vi flyttet hele tre lass i løpet av seks timer. Forstatt gjenstår det en god del småtteri + seng og sofa. Det skal vi forhåpentligvis få flyttet i ettermiddag. Formiddagen skal jeg bruke til å legge resten av kjøkkenting i esker. Det tar tid....
Jeg er redd dette blir siste post på en stund, for det er ikke internett i rekkehuset ennå, og jeg er usikker på hvor lang tid det tar å skaffe det.
Bilen var ledig, dog veldig stor for Ståle å kjøre. Men vi kom oss nå frem til vårt nye rekkehus og overtagelsen gikk smertefritt. Et par hyggelige overraskelser fikk vi; jeg syns kjøkkenet var finere i virkeligheten enn på bildene, hvitevarene virket gode, gangen var større og utsikten bedre. En annen ting vi ikke hadde fått med oss var at det er innstallert bilradio på badet med høytalere i badekaret. Hehe, ikke noe vi hadde kommet på å lage selv akkurat...
Men på noen områder ble vi også litt skuffet; tapetseringsarbeidet var ikke akkurat noe å skryte av på alle rom, hagen trengs en stor overhaling til neste sommer, et par vinuder trengs utskiftning og det er behov for en del malingsarbeid i gang og på barnerom. Men alt i alt var vi veldig fornøyde - tenk at dette skal være vår plass å bo de neste årene!
Med god hjelp fra en kompis fikk vi flyttet hele tre lass i løpet av seks timer. Forstatt gjenstår det en god del småtteri + seng og sofa. Det skal vi forhåpentligvis få flyttet i ettermiddag. Formiddagen skal jeg bruke til å legge resten av kjøkkenting i esker. Det tar tid....
Jeg er redd dette blir siste post på en stund, for det er ikke internett i rekkehuset ennå, og jeg er usikker på hvor lang tid det tar å skaffe det.
01 august 2010
Dagen for overtagelse er kommet
I dag overtar vi rekkehuset! Denne dagen har jeg gledet meg til i ukesvis. Jeg har ikke engang sett det i virkeligheten ennå! Heldigvis har vi mange bilder.
Som dere sikkert har skjønt så er jeg ganske så gira. Samboer derimot, er mer moderat i sin rekkehus-entusiasme. Han har tross alt bodd i denne byleiligheten i fem år. Selv har jeg ikke rukket å få så mye forhold til den etter bare et par måneder under taket. Men byen derimot, den er det litt vemodig å reise fra. Jeg har bodd i sentrum i fire år, og har sett på det som et privilegium. Den eraen er over, og vi skal begynne vårt nye familieliv på et mer familievennlig sted. Men gu som jeg gleder meg til veranda, terasse og hage. For å ikke snakke om 124 kvm med deilig, romslig plass!
31 juli 2010
Full tank, sjø!
Jeg er ikke av dem som har arvet en blære type "partyblære". Jeg har alltid hatt behov for å tømme meg oftere enn andre. Når jeg da i tillegg er gravid kan du vel tenke deg hvor ofte jeg må løpe på do. I begynnelsen merket jeg ikke så mye til dette. Men nå derimot, føler jeg at jeg ikke gjør annet. Det kan fort bli en seks-sju turer i løpet av én natt. Det er litt småkjedelig. Det kan faktisk i noen sammenhenger være litt hemmende. Å gå på kino nå, for eksempel, kunne ikke falle meg inn.
De siste ukene har tassen i magen i tillegg begynt å bruke blæra mi som fotball/trampoline/wii fit balansebrett osv. Det er gøy med sparking, men akkurat dette kunne jeg vel klart meg foruten ;)
Vel, større skal han bli, og følgende vil det bli mindre plass til den lille blæra mi. De siste måndene får jeg vel flytte inn på badet. Heldigvis flytter vi imorgen, og på vårt nye bad er det et badekar. Jippi!
De siste ukene har tassen i magen i tillegg begynt å bruke blæra mi som fotball/trampoline/wii fit balansebrett osv. Det er gøy med sparking, men akkurat dette kunne jeg vel klart meg foruten ;)
Vel, større skal han bli, og følgende vil det bli mindre plass til den lille blæra mi. De siste måndene får jeg vel flytte inn på badet. Heldigvis flytter vi imorgen, og på vårt nye bad er det et badekar. Jippi!
30 juli 2010
Snufs, disse barnehagebaseluskene
Jeg har funnet meg en førskolelærer på godt og vondt. Mest godt såklart, men nå skal jeg blogge om det vonde.
Det begynte nemlig igår kveld. Den litt kriblete, ekle følelsen i halsen. Det blir vanskeligere å svelge, og halsen føles tykkere enn vanlig. Et virus har gått løs på kroppen.
Selvfølgelig sier samboer at han hadde det på samme måte, bare én dag før. Han har nemlig dratt med seg dette viruset hjem fra barnehagen. Høstens første.
Hvor mange virus blir det totalt i høst, mon tro? Tror jeg kan garantere at det blir mer enn ett. Egentlig så har jeg et himla godt immunforsvar. Men jeg kjenner alltid når viruset er i kroppen, da mest i halsen. Som regel går det over før det blir verre. Nå har jeg i hvert fall IKKE tid til å bli syk! Fytti katta. Det blir en travel helg, og den skal ikke ødelegges av sykdom! I dag er det jobbing fra 13-21, og i morgen 8-4..... SÅ er det endelig flytting! :)
Forøvrig må jeg si at jeg er meget fornøyd med at samboer har fått sin egen blogg. Lykke til!
Oppdatering kl 11.40
Helsen er ikke blitt noe bedre på disse timene, snarere tvert imot. Nå har kjeven begynt å verke også, og jeg vil aller nødigst ta noe smertestillende. Ringte jobb for å høre om det var ok at jeg kom kl 16.00 i steden for kl. 13.00 og den utrolig hyggelige butikksjefassistenten fant jammen meg en vikar for meg (og det på en fredagskveld, så jammen er hun god!), så nå kan jeg tilbringe resten av dagen på sofaen med tekoppen i hånda og bare satse på at formen er bedre til imorgen tidlig kl. 08.00.
Det begynte nemlig igår kveld. Den litt kriblete, ekle følelsen i halsen. Det blir vanskeligere å svelge, og halsen føles tykkere enn vanlig. Et virus har gått løs på kroppen.
Selvfølgelig sier samboer at han hadde det på samme måte, bare én dag før. Han har nemlig dratt med seg dette viruset hjem fra barnehagen. Høstens første.
Hvor mange virus blir det totalt i høst, mon tro? Tror jeg kan garantere at det blir mer enn ett. Egentlig så har jeg et himla godt immunforsvar. Men jeg kjenner alltid når viruset er i kroppen, da mest i halsen. Som regel går det over før det blir verre. Nå har jeg i hvert fall IKKE tid til å bli syk! Fytti katta. Det blir en travel helg, og den skal ikke ødelegges av sykdom! I dag er det jobbing fra 13-21, og i morgen 8-4..... SÅ er det endelig flytting! :)
Forøvrig må jeg si at jeg er meget fornøyd med at samboer har fått sin egen blogg. Lykke til!
Oppdatering kl 11.40
Helsen er ikke blitt noe bedre på disse timene, snarere tvert imot. Nå har kjeven begynt å verke også, og jeg vil aller nødigst ta noe smertestillende. Ringte jobb for å høre om det var ok at jeg kom kl 16.00 i steden for kl. 13.00 og den utrolig hyggelige butikksjefassistenten fant jammen meg en vikar for meg (og det på en fredagskveld, så jammen er hun god!), så nå kan jeg tilbringe resten av dagen på sofaen med tekoppen i hånda og bare satse på at formen er bedre til imorgen tidlig kl. 08.00.
29 juli 2010
Den som leter skal finne
I dag stakk jeg innom Fretex etter et kafébesøk med Ericka. Pleier ofte å ta turen innom der i håp om å gjøre et kupp, men kommer som regel tomhendt ut igjen. Men idag kom jeg over noe jeg er meget fornøyd med! Fant en meget pent brukt sparkebukse i norsk design fra Lille Lam. Den var strikket i hundre prosent merinoull i en fin beige farge. Den var priset til 59 kr. Ett kupp, tenkte jeg, med én gang jeg fant den.
Så jeg tok den med hjem og søkte litt på nettet for å finne ut om merket. Fant ut at de fortsatt har denne sparkebuksen til salg på hjemmesiden til den nette pris av 599 kr! Jeg har altså ikke bare gjort et kupp i dag, men et megadeilig kjempekupp!
21 uker på vei, og jeg har bestilt barnevogn!
Vinterhjul, koppholder, stelleveske og adaptere til bilstol er også underveis. Det blir så morsomt å få den i hus! For å ikke snakke om å legge ungen i vognen for første gang! Jippi, jippi, jippi!
27 juli 2010
And it begins....
Kaoset altså. I dag er den første dagen med offisiell nedpakking fra Daniel Hansensgate i Bergen sentrum. Om én uke bor vi ikke lenger i sentrum. Det minner meg på at jeg må skaffe meg det såkalte SKYSS-kortet. Det blir rart å leve buss-livet igjen. Er jo vant med det hjemmefra, og levde dessuten det livet på Landås i to år. Det gikk faktisk helt fint, når jeg tenker meg om. Å ta buss er heilt greit. Og det er jo ikke snakk om noen lang busstur heller; fem til ti minutt.
Men nå snakker jeg meg vekk her. Poenget var at i dag begynner flyttekaoset. Jeg begynner ikke på jobb før fire og skal begynne å legge klær i søppelsekker. Jeg har mange klær som ikke passer om dagen, så det kan fort bli noen søppelsekker. Synes det er litt kos, jeg. Flytting er gøy! Men kaos. Gleder meg jo mest til å pakke ut, da. Gleder meg til å legge klærne mine inni denne romslige garderoben (TRE dører...hihi).
For ikke å snakke om å henge opp noen nye, lekre gardiner. Sukk, nå har jeg det bra!
Men nå snakker jeg meg vekk her. Poenget var at i dag begynner flyttekaoset. Jeg begynner ikke på jobb før fire og skal begynne å legge klær i søppelsekker. Jeg har mange klær som ikke passer om dagen, så det kan fort bli noen søppelsekker. Synes det er litt kos, jeg. Flytting er gøy! Men kaos. Gleder meg jo mest til å pakke ut, da. Gleder meg til å legge klærne mine inni denne romslige garderoben (TRE dører...hihi).
For ikke å snakke om å henge opp noen nye, lekre gardiner. Sukk, nå har jeg det bra!
25 juli 2010
Mer enn nok med morgenkåper
Jeg er den stolte eier av seks stk morgenkåper. Hva kan jeg si, annet enn at jeg har ting for morgenkåper. Jeg har mer enn nok, det vet jeg, men det er jo så vanskelig å ikke benytte seg av salgskuppene som så ofte dukker opp der jeg jobber. Altså 2 for 1 på 70-salg? Det er jo gitt-vekk. Og morgenkåpene er store, myke og deilige. Og det er alltid kjekt med en ny!
For øyeblikket vet jeg kun hvor to av de seks er. De fleste ligger nok i bossekker fra tidligere flyttelass (se forrige innlegg). Blir gøy å finne de fram igjen! Kanskje jeg skulle hatt et skap bare for morgenkåper? Min samboer kunne hatt sin ene gråe morgenkåpe inni skapet mitt om han ville.
Gleder meg spesielt til å pakke fram en helt ubrukt frotté-morgenkåpe. En helt ny, ren og hvit en. I skikkelig luksushotell-kvalitet. Jippi! Nå må vi snart få flyttet, så jeg kan finne frem alle de savnede morgenkåpene!
24 juli 2010
Fra den ene til den andre...
...boligen. Søndag om en uke overtar jeg og min kjære et hus. Her skal vi forhåpentligvis bli boende noen år. I løpet av 10 måneder har jeg bodd hele fire steder. Dette blir den sjette gangen jeg flytter i løpet av mitt liv. Jeg skal innrømme at jeg er klar for å slå meg ned. Mitt materielle liv har stått på hold det siste året. Det meste av mine ting har ligget i esker og bossekker i denne tiden. Å, som jeg gleder meg til å "få tingene mine tilbake"! Da tenker jeg spesielt på bøker og klær.
Det jeg gleder meg aller mest til med hele flyttingen er å legge våre ting inn i hyller og skap. Å skape et system vi lett kan leve med. Å lage logiske og praktiske systemer er en liten hobbysyssel. Å lage ett hjem for oss :)
Nå skal vi ha en liten visning her i boligen vi har bodd i. Vi har vasket hele formiddagen, og nå ser det ut til at alt er klart for et salg. Lets sell this place!
19 juli 2010
DER er sommeren over..
Men det er ikke helt tilbake til hverdagen enda. Riktignok er det tilbake på jobb, men fritiden fremover kommer til å preges av pakking, flytting, vasking og kanskje noe maling. Om to uker overtar vi nøkkelen til rekkehuset, og det blir så skoi. I natt begynte jeg å planlegge potteplante-arrangering, og konkluderte med at det må handles inn noen møbler hvor jeg kan plassere alle potteplantene våre. Veldig usikkert om det er plass til noen i de smale vinduskarmene der borte i Fyllingsdalen. Dessuten vender alle vinduene mot sør, og de fleste av mine planter foretrekker halvskygge, så det er jo ingen super kombo.
Nå er det mindre enn én time til jeg skal på jobb. Det har vært deilig med tre uker ferie fra BHene, men jammen meg blir det morsomt å komme tilbake også. Sommeren pleier som regel å være en kjekk tid på jobb. Har dessuten fått en rabatt-kupong i posten, så det blir vel litt shopping også etterhvert ;)
Fortsatt god ferie til de som har det!
18 juli 2010
Er madrassen alltid mykere på den andre siden?
Det var en ting som slo meg i natt, da jeg oppdaget at jeg lå på "den andre siden". Hmm, la meg ta det fra toppen:
Når min samboer finner på å sove et annet sted enn i sengen vår, eksempelvis når han er på hyttertur med kompisgjengen, ender jeg alltid opp med å sove på hans side av sengen. Likeså ruller jeg over fra min side, og over til hans når jeg har mulighet til å snooze lengre om morgenen, og han må stå opp. Han har ofte lurt på om hans pute er mykere og bedre enn min, noe den ikke er. Men jeg har liksom ikke forstått det selv, hvorfor jeg gjør det. Inntil nå.
For øyeblikket er vi på sommerferie hjemme i hans foreldres hus, men i natt sov min samboer borte da han hygget seg i utdrikningslag. Så slo det meg altså, i natt da jeg hadde lagt meg på hans side (og det ER hans side, for han kan nemlig bare sove på denne siden, noe som forsåvidt er en helt annen historie): Det har jo ingenting med at hans side er mykere og bedre å sove på! Hvis jeg fortsatt hadde ligget på min egen side derimot, så ville det jo vært noe som manglet ved siden av meg. Når jeg ligger på hans side, så fyller jeg på en måte ut det som mangler, og da blir ikke savnet så stort (savn og savn, dere skjønner hva jeg mener). At jeg selv mangler på MIN side av sengen er tydeligvis ikke så farlig. Jeg sov i alle fall kjempegodt på den andre siden i natt. Og det har altså ikke noe med madrassen eller puten å gjøre.
Men det skal sies at puten på "den andre siden" lukter litt bedre. Kanskje det bare er det?
Når min samboer finner på å sove et annet sted enn i sengen vår, eksempelvis når han er på hyttertur med kompisgjengen, ender jeg alltid opp med å sove på hans side av sengen. Likeså ruller jeg over fra min side, og over til hans når jeg har mulighet til å snooze lengre om morgenen, og han må stå opp. Han har ofte lurt på om hans pute er mykere og bedre enn min, noe den ikke er. Men jeg har liksom ikke forstått det selv, hvorfor jeg gjør det. Inntil nå.
For øyeblikket er vi på sommerferie hjemme i hans foreldres hus, men i natt sov min samboer borte da han hygget seg i utdrikningslag. Så slo det meg altså, i natt da jeg hadde lagt meg på hans side (og det ER hans side, for han kan nemlig bare sove på denne siden, noe som forsåvidt er en helt annen historie): Det har jo ingenting med at hans side er mykere og bedre å sove på! Hvis jeg fortsatt hadde ligget på min egen side derimot, så ville det jo vært noe som manglet ved siden av meg. Når jeg ligger på hans side, så fyller jeg på en måte ut det som mangler, og da blir ikke savnet så stort (savn og savn, dere skjønner hva jeg mener). At jeg selv mangler på MIN side av sengen er tydeligvis ikke så farlig. Jeg sov i alle fall kjempegodt på den andre siden i natt. Og det har altså ikke noe med madrassen eller puten å gjøre.
Men det skal sies at puten på "den andre siden" lukter litt bedre. Kanskje det bare er det?
26 juni 2010
Sommerferie (evt. tidlig høstferie)!
Da var jeg klar for tre uker med ferie! Det føles helt skjønt. Har følt meg litt umotivert på jobb den siste uken. Tenkt på sol, sommer, badestrand og grilling...
Nå ser det ikke ut som det nødvendigvis blir så mye sol og badestrand, men selv om været ikke er så sommerslig, så satser jeg på at det blir litt grillings i det minste!
Reiser hjem til mine foreldre idag, og gleder meg veldig! Blir så deilig å bare være der uten å ha de store planene. Ståle får ikke ferie før neste uke, så han må bli i Bergen litt til.
Etter neste uke kommer også han ned til Karmøy, også bærer det til Sandnes etter dette. Håper det kan bli litt sommer i denne perioden i alle fall, så vi får badet litt på de fine Sola-strendene.
Det er kjedelig å pakke. Kofferten min er alt for liten for sommerferie-pakking. Så det er i alle fall en ting jeg har på agendaen i min ferie; koffertshopping. Satser på en rosa, litt stor en ;)
Håper også på å få smakt litt på en krabbe krabbeklooo.
Nå ser det ikke ut som det nødvendigvis blir så mye sol og badestrand, men selv om været ikke er så sommerslig, så satser jeg på at det blir litt grillings i det minste!
Reiser hjem til mine foreldre idag, og gleder meg veldig! Blir så deilig å bare være der uten å ha de store planene. Ståle får ikke ferie før neste uke, så han må bli i Bergen litt til.
Etter neste uke kommer også han ned til Karmøy, også bærer det til Sandnes etter dette. Håper det kan bli litt sommer i denne perioden i alle fall, så vi får badet litt på de fine Sola-strendene.
Det er kjedelig å pakke. Kofferten min er alt for liten for sommerferie-pakking. Så det er i alle fall en ting jeg har på agendaen i min ferie; koffertshopping. Satser på en rosa, litt stor en ;)
Håper også på å få smakt litt på en krabbe krabbeklooo.
28 mai 2010
Dagen derpå semifinale 2
Dagen igår var nok en super dag med semifinale 2. Oppmøtet fra Grand Prix gjengen fordoblet seg da Ingrid og Ingebjørg hengte seg på festlighetene.Kjempevellykket show med mange artige innslag. Vi stemte på Romania. Tenk at alle de norske er med i finalen (Kypros, Romania, Georgia og Norge)!! For en finale det kommer til å bli!
I dag skal vi bruke dagen til shopping i Markveien, mens senere blir det Grand Prix tema, Bobbysocks-show og quiz. For å gli ennå mer inn i begivenhetene skal jeg tilbringe dagen i min splitter nye t-skjorte som jeg fikk til min dag. Legger ved et bilde av den.
26 mai 2010
1. semifinale ESC 2010
Da satt jeg i Oslo, i min nydelige venninnes leilighet. Gårsdagen var en surrealistisk opplevelse.
Stod opp 6.30 og tok toget til Oslo. Etter 6,5 timer på tog og en rimelig stiv nakke senere møtte jeg Christine på Oslo S. Vi fikk i oss noe mat før vi pyntet oss til kvelden. Løsvippene som jeg skulle spare til finalen kom på allerede nå, med stor suksess. Lilla glitter fra Christine sminkebag ble lagt på øyenlokkene. Drag-faktoren var høy.
Så bar det avgårde mot Fornebu. Bussystemet fungerte utmerket. Vi ble kjørt nesten til døren.
Etter sikkerhetssjekk (fikk ikke ta med vannflasken pga fare for flyvende objekter mot scenen), en matbit og et dobesøk var vi klar for å finne plassen vår. Vi satt i seksjon 8 som er ganske langt framme på gulvet, men fortsatt et stykke fra scenen. Vi hade hatt utmerket vy hadde det ikke vært for alle kameraene som var plassert rett foran scenens "utstikker". Hovedscenen derimot, så vi godt. Scene og tak var pyntet med 4500 lys. En fin effekt. Jeg ble ganske facinert av lysmennene som klatret i taustiger til opp under taket, og ble sittende der oppe hele kvelden. Jeg kunne ikke unngå å tenke på hvordan det ville vært å bli tissetrengt i en slik situasjon...
Oppvarming til showet startet en tre kvarter før tv-sendingen. Anne Lindmo fyrte opp stemningen og tribute-bands tok stemningen til taket. Masse herlige GP-hits ble fremført og vi sang med av full hals! Helt topp!
Så begynte det. Det suste litt i magen da Nadia ønsket Europa velkommen og vi fikk juble skikkelig for første gang. Ellers må jeg si at jeg er meget imponert over grafikk og postkort. Bra jobba, Norge!
Ellers gikk showet sin gang. Mye bra og mye kjedelig på scenen. Mine favoritter var Moldova, Russland og Island. De gikk alle videre :) Forresten er jeg skuffet over pauseinnslaget, men det var så mye bra ellers, at jeg vil ikke fokusere på det. En fin forestilling var det!
Etter en omvei med bussen kom vi oss inn til sentrum igjen, og fikk oss hver vår burger før det bar hjem til Tove og en etterlengtet pute.
I dag er en ny dag i hovedstaden med Tove og Christine - uten de store planene, og jeg vet den blir bra! Litt godt med en pause fra GP også ;)
Stod opp 6.30 og tok toget til Oslo. Etter 6,5 timer på tog og en rimelig stiv nakke senere møtte jeg Christine på Oslo S. Vi fikk i oss noe mat før vi pyntet oss til kvelden. Løsvippene som jeg skulle spare til finalen kom på allerede nå, med stor suksess. Lilla glitter fra Christine sminkebag ble lagt på øyenlokkene. Drag-faktoren var høy.
Så bar det avgårde mot Fornebu. Bussystemet fungerte utmerket. Vi ble kjørt nesten til døren.
Etter sikkerhetssjekk (fikk ikke ta med vannflasken pga fare for flyvende objekter mot scenen), en matbit og et dobesøk var vi klar for å finne plassen vår. Vi satt i seksjon 8 som er ganske langt framme på gulvet, men fortsatt et stykke fra scenen. Vi hade hatt utmerket vy hadde det ikke vært for alle kameraene som var plassert rett foran scenens "utstikker". Hovedscenen derimot, så vi godt. Scene og tak var pyntet med 4500 lys. En fin effekt. Jeg ble ganske facinert av lysmennene som klatret i taustiger til opp under taket, og ble sittende der oppe hele kvelden. Jeg kunne ikke unngå å tenke på hvordan det ville vært å bli tissetrengt i en slik situasjon...
Oppvarming til showet startet en tre kvarter før tv-sendingen. Anne Lindmo fyrte opp stemningen og tribute-bands tok stemningen til taket. Masse herlige GP-hits ble fremført og vi sang med av full hals! Helt topp!
Så begynte det. Det suste litt i magen da Nadia ønsket Europa velkommen og vi fikk juble skikkelig for første gang. Ellers må jeg si at jeg er meget imponert over grafikk og postkort. Bra jobba, Norge!
Ellers gikk showet sin gang. Mye bra og mye kjedelig på scenen. Mine favoritter var Moldova, Russland og Island. De gikk alle videre :) Forresten er jeg skuffet over pauseinnslaget, men det var så mye bra ellers, at jeg vil ikke fokusere på det. En fin forestilling var det!
Etter en omvei med bussen kom vi oss inn til sentrum igjen, og fikk oss hver vår burger før det bar hjem til Tove og en etterlengtet pute.
I dag er en ny dag i hovedstaden med Tove og Christine - uten de store planene, og jeg vet den blir bra! Litt godt med en pause fra GP også ;)
23 mai 2010
Neste post; Oslo
Kakeselskapet er overstått. Jeg har akkurat lastet ned ESC 2010-albumet fra Platekompaniet.no inn på mobilen, og begynner å bli klar for den lange reisen med tog til Oslo. Nå kan jeg godte meg med ESC-musikk hele veien! :) Etter 6, 5 timer tipper jeg at årets sanger sitter litt bedre.
ESC-antrekkene begynner også å ta litt form. En Gina G-inspirert kjole, og et rosa tyllskjørt skal i alle fall prege to av antrekkene. Det siste står foreløbig mellom The Herreys (Diggilo diggiley) og Verka Serdutcha (Lasha Tumbai). Vi får se hva hovedstaden inspirerer til!
Løsvippene er forresten også kjøpt inn. De spares selvfølgelig til den store finalen.
Den store nedturen er at jeg ikke har en stor og lekker trillekoffert å pakke i, og det kan se ut som ESC-baggasjen må stues i en tursekk :s
Dager til avreise: 1, 5
ESC-antrekkene begynner også å ta litt form. En Gina G-inspirert kjole, og et rosa tyllskjørt skal i alle fall prege to av antrekkene. Det siste står foreløbig mellom The Herreys (Diggilo diggiley) og Verka Serdutcha (Lasha Tumbai). Vi får se hva hovedstaden inspirerer til!
Løsvippene er forresten også kjøpt inn. De spares selvfølgelig til den store finalen.
Den store nedturen er at jeg ikke har en stor og lekker trillekoffert å pakke i, og det kan se ut som ESC-baggasjen må stues i en tursekk :s
Dager til avreise: 1, 5
22 mai 2010
"Jobber du her/ekspederer de?"
En helt vanlig dag på jobben: Jeg står i butikken, med hodet langt ned i en pappeske med sloggitruser. Jeg bretter kartong med den ene hånda samtidig som jeg alarmerer truser med den andre. I en jojo har jeg adganskortet mitt, på brystet henger det et navneskilt. Så kommer det en lite byfrue trippende; "Jobber du her?". Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er av det spørsmålet. Jeg får så lyst å rope "Ja! hva i høende ser det ut som, da?!" I stedet så smiler jeg fint, og svarer "ja?". Hvorfor kan ikke kunden bare sei "Hei, jeg lurer på..."? Det kan da ikke være noen tvil om jeg jobber der? For å si det sånn, kunder har ikke for vane å sortere sloggi-eskene når de er ute å handler. KLART at jeg jobber her.
Men det er vel noe vi må finne oss i, vi ekspeditører, dette evige spørsmålet om vi hører til der, eller om vi bare står å rydder i prøvd undertøy fordi vi har fritidsproblemer.
Ellers er jobben fin fin! :)
(Måtte bare få det ut).
19 mai 2010
Skal jeg bli aktiv blogger igjen?
Vurderer sterkt å bruke bloggen istedenfor facebook på å oppdatere dere på livet. Men har ikke helt bestemt meg ennå. Skal bruke resten av uken på å tenke litt på det.
Neste uke blir det lite med tenkning for da er det Grand Prix - uke i Oslo! hurra!
Reiser med toget fra Bergen til Oslo tirsdag morgen og blir til søndagen. Gleder meg stort til å snakke GP med mine GP-venner, og minst like mye til å treffe Tove igjen, som jeg ikke har sett på ages! Hurra, for en fin uke det blir!
25 mars 2010
En hundebæsj til besvær (og nytelse)?
Her om dagen opplevde eg noe eg aldri før har opplevd.
Eg lufta hunden i nabolaget. Hunden dreit rett ved ei luguber pizzasjappa. Det stod ein noe påvirka herremann og røykte utforbi denna pizzasjappå. Eg plukka opp hundabæsjen med ein hundapose, som seg jo hør og bør. Før eg fekk knytta igjen posen kom denna pårvirka herremannen bort te meg, peikte på hundaposen, og sa "Can I smell it, please?". Eg rakk ikkje å sei "Ehhh" eingong før mannen tok fra meg posen med stor bæsj i, stakk nasen sin longt ner i posen og tok seg et heftig sniff. Det resulterte i at han begynte å brekka seg høylytt. Naturlig nok.
Han ga meg posen tebake, før han stønnanes og brekkanes sjangla seg bort te pizzasjappå igjen. Eg knytta posen sammen og kasta an i ein bossdonk før eg lettare sjokkert rusla himøve igjen.
Eg har hørt rykter om at dei med hund møte allslags interessane folk rundtforbi. Eg konkludere herved med at detta ryktet e sant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)