15 november 2010

Det spirer og gror både her og der

Dette er tydeligvis en god tid å være orkidé på. De fleste av mine orkideer har nå enten blomster eller blomsterstilk. Til og med de som bare har hvilt og vært kjedelige grønne planter siden ifjor høst. Enten er tiden god for blomstring, eller så trives de bare ekstra godt her i dalen. Tror nok det er en kombinasjon. Her får de mye mer sol og lys enn de gjorde på min lille hybel i fjor på disse tider.

Min store stolthet denne høsten; tre nye blomstergreiner!

Den ene orkideen har til og med fått en liten keiko. Keiko betyr lille barn eller noe i den dur, og det er en liten miniplante som gror ut av morsplanten, som regel i enden av en blomsterstilk. Denne planten er genetisk prikk lik morsplanten. Min keiko har også produsert en blomst. Nå venter jeg på at bladene skal vokse seg større, og at den skal produsere røtter, så jeg etterhvert kan plante den i en egen potte.

Keikoen min

Jeg har dessuten fått en reke på rekeplanten! For noen år siden begynte jeg å ønske meg en slik rekeplante, noe jeg uttrykte for min far. Han sa da at de er veldig vanlige i stuevinduet til gamle damer, og han skulle være på utkikk etter avleggere. Men det må ha vært når han var liten pjokk, for etter at han fikk vite om mitt rekeplante-ønske har han ikke kommet over en eneste gammel dame som har denne planten i vinduskarmen.Og min far er glad i gamle damer...

Rekeplante

Så hadde det seg slik at mine foreldre valgte å feire påsken 2010 i Israel. Og hva oppdager min far i bedet ved en uterestaurant en kveld de sitter å spiser middag? En rekeplante selvfølgelig. Avlegger ble tatt med hjem, og den grodde seg fin nok til at den kunne tåle en flyttetur til Bergen. Og her stortrives altså rekeplanten. Den er veldig glad i sol, så den koser seg her  i sørvinduet og bader sine blader i lav høstsol. Ser du at høybladet ligner en reke? Det er derfor den har dette navnet. Planten kalles også Lykkereke, mens dens latinske navn lyder Beloperone Guttata. Selve blomsten er den hvite tynne saken ytterst på høybladet, men denne faller fort av. De røde rekene derimot, kan henge der å kose seg lenge.


Til slutt vil jeg vise deg mitt siste tilskudd i plantesamlingen, en amaryllis, eller ridderstjerne om du vil. Det er en typisk juleblomst, og jeg tror jeg foretrekker denne fremfor den tradisjonelle julestjernen. Julestjerne er dessuten giftig, og ikke ideell å ha i hus når man eier en katt som liker å smake på planter. Det tar ca seks uker fra blomsterknoppen kommer ut av løken til planten står i blomst. Jeg er litt redd amaryllisen er avblomstret allerede før julen er skikkelig igang, men pytt! Jeg skal nå bare gå her hjemme hele adventen, så det er jo kjekt å ha noe vakkert å se på. Foreløbig er den uanselig og ser slik ut:

Amaryllis

Ingen kommentarer: