Advent er så koselig! Elsker stemningen med stjerner i vinduet, adventstaker, fyr i peisen, julereklamer på TV og brennende telys alle veier. Elsker også klementiner, marsipan, julebrus, julekaker, peppernøtter, pepperkaker osv. Desverre er jeg på en slags lavkarbo-diett fram til fødselen. Dette på grunn av sukker i urinen på de siste kontrollene, og for å unngå at babyen legger på seg unødvendig mye nå de siste ukene. Inntaket av frukt, ris, poteter, pasta og brød må begrenses. Jeg ser meg nødt til å følge denne dietten så godt jeg bare kan fordi det er ikke mer plass i magen til større baby nå - rett og slett.
Magen er sprekkeferdig. Ja, faktisk så har den sprukket opptil mange steder allerede. Og det verker, tro det eller ei. Magen er øm, og strekkmerkene klør og klør, klør og klør. Av en eller annen grunn så vil ikke babyen bruke det ledige rommet han har tilgjengelig nede i bekkenet, og ligger heller med hodet sitt oppå bekkenet. Dermed blir det mindre plass oppover. Han ligger i froskestilling med sin rygg mot min, og presser stadig armer og ben foran seg, og det resulteter altså i en voldsom ømhetsfølelse for stakkar mor.
Ja, nå sier jeg stakkar mor for jeg begynner å bli veldig klar for å få ham ut. Jeg vet det er litt tidlig å bli lei allerede. Det er fortsatt 12 dager igjen til termin, og det kan faktisk gå bortimot en måned til før han er ute. Men jeg gleder meg sånn til å spise klementiner igjen - UTEN å ha dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til nyte marsipan, julebrus og pepperkaker. Det hender jeg smaker litt på av og til, men da blir det med dårlig samvittighet. Jeg gleder meg til å ligge på magen igjen.
Aller mest gleder jeg meg til å treffe vår lille sønn. Det er nesten en pinefull følelse å ha han så nært innpå meg, uten at han er her fullstendig, med hele seg selv. Det er rart å kunne kjenne de små føttene hans på innsiden av magen, men ikke kunne ta på dem, lukte på dem og se på dem. Det er rart å kunne føle omrisset av hodet hans, men å ikke vite om det er hår på det, og eventuelt hvilken farge dette håret har. Det er rart og prøve å se ham for seg når vi ikke vet hvordan han ser ut. Dette er faktisk en liten pine for oss to forvetne mennesker som snart skal bli foreldre.
Men, ingen tegn på at fødsel skal være rett rundt hjørnet (foruten denne sprekkeferdige magen). Absolutt INGEN tegn. Det er visst bare til å smøre seg med tålmodighet og kløedempende oljer. Og butikkene kan bare prøve å bli utsolgt for klementiner før han er her....
29 november 2010
23 november 2010
Snart advent; i dag står det cookies på julekakemenyen
På fredag finner jeg fram advent og julepynten. Det er kun tre dager til! Aner ikke hvorfor denne pyntingen betyr så mye for meg, men har vel mye med at jeg kun befinner meg i hjemmet om dagen, og at jeg vil at det skal være koselig her til babyen kommer.
Har ikke veldig mye julepynt, men regner med at det blir fin stemning med en adventstake, en stjerne i vinduet, noen engler i karmen og lilla og hvite duker på bordene. Kanskje jeg også skulle forsøke å ta meg en tur ut for å finne noen fine greiner å pynte med? Føler jeg har nok med å komme meg bort til postkassen om dagen :p
Nå skal jeg bake noen kjeks som vi kan kose oss med i advent. Oppskriften kommer fra min far, og jeg synes de smaker helt nydelig. Det er ikke en tradisjonell julekake, men en mer amerikansk variant med mandler og sjokoladebiter.
Stekes midt i ovnen ved 175 gr i ca 8-12 minutter
Sukk, i skrivende øyeblikk lager Wenche i God morgen, Norge! krumkaker. Må innrømme at det så veldig godt ut det også. Men det kan ikke bli krumkaker her i gården, for jeg eier ikke krumkakejern.
Nei, kjøkkenet, julemusikken og kjøkkenforklet venter på meg! Kanskje kommer det et bilde av det ferdige resultatet etterhvert?
Har ikke veldig mye julepynt, men regner med at det blir fin stemning med en adventstake, en stjerne i vinduet, noen engler i karmen og lilla og hvite duker på bordene. Kanskje jeg også skulle forsøke å ta meg en tur ut for å finne noen fine greiner å pynte med? Føler jeg har nok med å komme meg bort til postkassen om dagen :p
Nå skal jeg bake noen kjeks som vi kan kose oss med i advent. Oppskriften kommer fra min far, og jeg synes de smaker helt nydelig. Det er ikke en tradisjonell julekake, men en mer amerikansk variant med mandler og sjokoladebiter.
Pappa’s cookies
2,5 dl margarin
2,5 dl sukker
(1,5 dl brunt sukker)
2 egg (knuses, ta av skallet, kast det i bosset)
2 ts vaniljesukker
4,8 dl hvetemel
1,5 ts salt
1 ts natron
½ plate hakket kokesjokolade (eller helst en hel)
50 gr grovhakkede mandler (eller nøtter) – eller mer
Rør sammen sukker og smør mykt.
Ha i egg, og deretter resten av ingrediensene.
Settes på med en liten spiseskje. Kjeksene flyter utover av seg selv.
Sukk, i skrivende øyeblikk lager Wenche i God morgen, Norge! krumkaker. Må innrømme at det så veldig godt ut det også. Men det kan ikke bli krumkaker her i gården, for jeg eier ikke krumkakejern.
Nei, kjøkkenet, julemusikken og kjøkkenforklet venter på meg! Kanskje kommer det et bilde av det ferdige resultatet etterhvert?
21 november 2010
Jeg har verdens beste venninnegjeng!
I dag har vi vært nesten alle samlet her hos meg for å ha en skikkelig venninnedag i anledning at to utflyttere, Tove og Christine, var i byen. Hele åtte stykk var vi til sammen. Mens vi satt og ventet på at lasagnen skulle godgjøre seg i ovnen ble plutselig alle veldig høytidelige og en gave ble fisket fram. Denne ble høytidelig overrakt meg med garanti om at den var til babyen i magen fra alle jentene; Aslaug, Christine, Ingrid, Ingrid, Ingrid, Leila, Marie og Tove.
Inni gaven ligger VERDENS NYDELIGSTE TEPPE! Et stort, mykt og deilig teppe produsert av samtlige herlige og supre venninner. Et skikkelig gigaprosjekt med andre ord. Ikke noe puttel, itt no knussel! Det er rett og slett den fineste gaven jeg noensinne har fått/sett/hørt om/gitt. Teppet består av 54 lapper i deilige farger heklet og strikket - ikke bare av jentene, men også flere av mødrene har bidratt. Det virker faktisk som om store deler av landet har engasjert seg i teppelagingen! :D
Alle måtte selvfølgelig vise hvilke lapper som var laget av hvem, og jeg fikk etterhvert en innføring i absolutt alle de 54 fantastiske, unike lappene. En av lappene ble for eksempel unnfanget på Stavangerbåten. Jeg ble superimponert av absolutt alle sammen.
Dessuten fikk jeg lese gjennom den store babyteppefacebook-tråden som inneholdt både selve ideen om teppet, diskusjon om størrelse, fargeutvalg, strikkefrustrasjoner og morsomme bilder fra prosessen. Forstod jeg det riktig når jeg sier at denne tråden ble påstartet allerede i juni? FØR ultralyden til og med? Det er bare helt utrolig.
Jeg er så takknemlig at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Gleder meg noe sinnsykt til å pakke babyen inn i teppet. Og gleder meg til å vise det til resten av verden. Og jeg gleder meg til at jeg om 25 år som stolt bestemor skal ta det fram igjen og betrakte alle de fantastisk fine lappene strikket av mine fantastiske venninner, før jeg pakker det inn rundt barnebarnet.
Tusen takk, kjære jenter! Dette kommer jeg aldri til å glemme.
Inni gaven ligger VERDENS NYDELIGSTE TEPPE! Et stort, mykt og deilig teppe produsert av samtlige herlige og supre venninner. Et skikkelig gigaprosjekt med andre ord. Ikke noe puttel, itt no knussel! Det er rett og slett den fineste gaven jeg noensinne har fått/sett/hørt om/gitt. Teppet består av 54 lapper i deilige farger heklet og strikket - ikke bare av jentene, men også flere av mødrene har bidratt. Det virker faktisk som om store deler av landet har engasjert seg i teppelagingen! :D
Alle måtte selvfølgelig vise hvilke lapper som var laget av hvem, og jeg fikk etterhvert en innføring i absolutt alle de 54 fantastiske, unike lappene. En av lappene ble for eksempel unnfanget på Stavangerbåten. Jeg ble superimponert av absolutt alle sammen.
 |
| Det nydelige babyteppet |
Dessuten fikk jeg lese gjennom den store babyteppefacebook-tråden som inneholdt både selve ideen om teppet, diskusjon om størrelse, fargeutvalg, strikkefrustrasjoner og morsomme bilder fra prosessen. Forstod jeg det riktig når jeg sier at denne tråden ble påstartet allerede i juni? FØR ultralyden til og med? Det er bare helt utrolig.
Jeg er så takknemlig at jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Gleder meg noe sinnsykt til å pakke babyen inn i teppet. Og gleder meg til å vise det til resten av verden. Og jeg gleder meg til at jeg om 25 år som stolt bestemor skal ta det fram igjen og betrakte alle de fantastisk fine lappene strikket av mine fantastiske venninner, før jeg pakker det inn rundt barnebarnet.
Tusen takk, kjære jenter! Dette kommer jeg aldri til å glemme.
 |
| Teppet, meg og seks av de åtte hovedbidragsyterne. |
18 november 2010
Treig og seig, men effektiv
Da var jeg akkurat kommet hjem fra en bytur. En rolig og fin morgenbytur. Det hadde seg nemlig slik at jeg måtte innom legekontoret for å ta en prøve på grunn av ymse resultater på urinprøven forrige kontroll. Prøven i dag var fin, og jeg var ferdig der tidsnok til å rekke butikkene som åpnet kl. ni. Ingen andre kunder. Ingen kø. Ikke noe mas, bare hyggelig betjening alle veier. Så herlig å være ute så tidlig på dagen!
Jeg fikk handlet inn fire julegaveenheter, og fikk ideer til fire til bare på en liten time. Jeg fikk også tid til å gå innom både apotek og dagligvarehandel. Er meget fornøyd med at jeg klarte alt dette med store magen og et skranglete bekken. For nå har jeg virkelig begynt å kjenne det. Det gjør vondt å gå og jeg er såpass stiv i gåmuskulaturen at jeg kun makter å bevege meg i snegletempo. Dette er ganske uvant egentlig, for til vanlig bruker jeg å være en av dem som spaserer i en ganske så rask gange (sammelignet med visse andre i alle fall...).
Nå skal jeg bruke de neste timene til å slappe av foran tven. Kanskje slå et slag kabal på dataen, eller lese litt før jeg setter i gang med mer huslige sysler og middagslaging. I dag står det stekt torsk på menyen! Nam.
Ønsker alle en fin fin torsdag!
Jeg fikk handlet inn fire julegaveenheter, og fikk ideer til fire til bare på en liten time. Jeg fikk også tid til å gå innom både apotek og dagligvarehandel. Er meget fornøyd med at jeg klarte alt dette med store magen og et skranglete bekken. For nå har jeg virkelig begynt å kjenne det. Det gjør vondt å gå og jeg er såpass stiv i gåmuskulaturen at jeg kun makter å bevege meg i snegletempo. Dette er ganske uvant egentlig, for til vanlig bruker jeg å være en av dem som spaserer i en ganske så rask gange (sammelignet med visse andre i alle fall...).
Nå skal jeg bruke de neste timene til å slappe av foran tven. Kanskje slå et slag kabal på dataen, eller lese litt før jeg setter i gang med mer huslige sysler og middagslaging. I dag står det stekt torsk på menyen! Nam.
Ønsker alle en fin fin torsdag!
16 november 2010
Prosjekter som går feil
Jeg kan ha en tendens til å produsere ting litt for smått. Sokker til småen for eksempel. De jeg har heklet tidligere i høst virker veeldig små, så det gjenstår å se om småen arver mine nette føtter eller farens str. 46- store pailabber (som faktisk er pene og smale og ser ikke store ut i det hele tatt, bare så det er sagt).
Siden jeg og barnefar har vært litt uenige om hvor viktig det er at småen har et julete juleantrekk til å bruke denne første julen, så kom jeg på at jeg kunne jo strikke en nisselue i stedenfor å bruke penger på nissedrakt, pepperkakedrakt eller røde julesokker. Fant ingen greier oppskrifter på det, så det var bare til å kaste seg utpå, for å siden håpe at resultatet ville passe en nyfødt baby.
Brukte kun en liten kveld og noen formiddagstimer på å få luen ferdig. Ble meget fornøyd med resultatet, men følte litt at den kanskje var i minste laget. Kom siden på at typiske hodemål på nyfødte ligger på rundt 35 cm. Så målte jeg inni luen; 26 cm. Ops!
Ingen babyer har så små hoder...
Men pusekatten Pallas har! Pallas fikk derfor lov til å arve småens nisselue. Jeg tror hun ble meget fornøyd!
Om jeg skal begynne på en ny hjemmestrikket nisselue i riktig størrelse, eller bare komme meg ut å kjøpe noe er ikke bestemt ennå.
Siden jeg og barnefar har vært litt uenige om hvor viktig det er at småen har et julete juleantrekk til å bruke denne første julen, så kom jeg på at jeg kunne jo strikke en nisselue i stedenfor å bruke penger på nissedrakt, pepperkakedrakt eller røde julesokker. Fant ingen greier oppskrifter på det, så det var bare til å kaste seg utpå, for å siden håpe at resultatet ville passe en nyfødt baby.
Brukte kun en liten kveld og noen formiddagstimer på å få luen ferdig. Ble meget fornøyd med resultatet, men følte litt at den kanskje var i minste laget. Kom siden på at typiske hodemål på nyfødte ligger på rundt 35 cm. Så målte jeg inni luen; 26 cm. Ops!
Ingen babyer har så små hoder...
Men pusekatten Pallas har! Pallas fikk derfor lov til å arve småens nisselue. Jeg tror hun ble meget fornøyd!
 | |||||
| Katt i julestemning? |
 | ||
| Eller kan man ane en viss likhet med The Grinch? |
Om jeg skal begynne på en ny hjemmestrikket nisselue i riktig størrelse, eller bare komme meg ut å kjøpe noe er ikke bestemt ennå.
15 november 2010
Det spirer og gror både her og der
Dette er tydeligvis en god tid å være orkidé på. De fleste av mine orkideer har nå enten blomster eller blomsterstilk. Til og med de som bare har hvilt og vært kjedelige grønne planter siden ifjor høst. Enten er tiden god for blomstring, eller så trives de bare ekstra godt her i dalen. Tror nok det er en kombinasjon. Her får de mye mer sol og lys enn de gjorde på min lille hybel i fjor på disse tider.
Den ene orkideen har til og med fått en liten keiko. Keiko betyr lille barn eller noe i den dur, og det er en liten miniplante som gror ut av morsplanten, som regel i enden av en blomsterstilk. Denne planten er genetisk prikk lik morsplanten. Min keiko har også produsert en blomst. Nå venter jeg på at bladene skal vokse seg større, og at den skal produsere røtter, så jeg etterhvert kan plante den i en egen potte.
Jeg har dessuten fått en reke på rekeplanten! For noen år siden begynte jeg å ønske meg en slik rekeplante, noe jeg uttrykte for min far. Han sa da at de er veldig vanlige i stuevinduet til gamle damer, og han skulle være på utkikk etter avleggere. Men det må ha vært når han var liten pjokk, for etter at han fikk vite om mitt rekeplante-ønske har han ikke kommet over en eneste gammel dame som har denne planten i vinduskarmen.Og min far er glad i gamle damer...
Så hadde det seg slik at mine foreldre valgte å feire påsken 2010 i Israel. Og hva oppdager min far i bedet ved en uterestaurant en kveld de sitter å spiser middag? En rekeplante selvfølgelig. Avlegger ble tatt med hjem, og den grodde seg fin nok til at den kunne tåle en flyttetur til Bergen. Og her stortrives altså rekeplanten. Den er veldig glad i sol, så den koser seg her i sørvinduet og bader sine blader i lav høstsol. Ser du at høybladet ligner en reke? Det er derfor den har dette navnet. Planten kalles også Lykkereke, mens dens latinske navn lyder Beloperone Guttata. Selve blomsten er den hvite tynne saken ytterst på høybladet, men denne faller fort av. De røde rekene derimot, kan henge der å kose seg lenge.
Til slutt vil jeg vise deg mitt siste tilskudd i plantesamlingen, en amaryllis, eller ridderstjerne om du vil. Det er en typisk juleblomst, og jeg tror jeg foretrekker denne fremfor den tradisjonelle julestjernen. Julestjerne er dessuten giftig, og ikke ideell å ha i hus når man eier en katt som liker å smake på planter. Det tar ca seks uker fra blomsterknoppen kommer ut av løken til planten står i blomst. Jeg er litt redd amaryllisen er avblomstret allerede før julen er skikkelig igang, men pytt! Jeg skal nå bare gå her hjemme hele adventen, så det er jo kjekt å ha noe vakkert å se på. Foreløbig er den uanselig og ser slik ut:
 |
| Min store stolthet denne høsten; tre nye blomstergreiner! |
Den ene orkideen har til og med fått en liten keiko. Keiko betyr lille barn eller noe i den dur, og det er en liten miniplante som gror ut av morsplanten, som regel i enden av en blomsterstilk. Denne planten er genetisk prikk lik morsplanten. Min keiko har også produsert en blomst. Nå venter jeg på at bladene skal vokse seg større, og at den skal produsere røtter, så jeg etterhvert kan plante den i en egen potte.
 |
| Keikoen min |
Jeg har dessuten fått en reke på rekeplanten! For noen år siden begynte jeg å ønske meg en slik rekeplante, noe jeg uttrykte for min far. Han sa da at de er veldig vanlige i stuevinduet til gamle damer, og han skulle være på utkikk etter avleggere. Men det må ha vært når han var liten pjokk, for etter at han fikk vite om mitt rekeplante-ønske har han ikke kommet over en eneste gammel dame som har denne planten i vinduskarmen.Og min far er glad i gamle damer...
 |
| Rekeplante |
Så hadde det seg slik at mine foreldre valgte å feire påsken 2010 i Israel. Og hva oppdager min far i bedet ved en uterestaurant en kveld de sitter å spiser middag? En rekeplante selvfølgelig. Avlegger ble tatt med hjem, og den grodde seg fin nok til at den kunne tåle en flyttetur til Bergen. Og her stortrives altså rekeplanten. Den er veldig glad i sol, så den koser seg her i sørvinduet og bader sine blader i lav høstsol. Ser du at høybladet ligner en reke? Det er derfor den har dette navnet. Planten kalles også Lykkereke, mens dens latinske navn lyder Beloperone Guttata. Selve blomsten er den hvite tynne saken ytterst på høybladet, men denne faller fort av. De røde rekene derimot, kan henge der å kose seg lenge.
Til slutt vil jeg vise deg mitt siste tilskudd i plantesamlingen, en amaryllis, eller ridderstjerne om du vil. Det er en typisk juleblomst, og jeg tror jeg foretrekker denne fremfor den tradisjonelle julestjernen. Julestjerne er dessuten giftig, og ikke ideell å ha i hus når man eier en katt som liker å smake på planter. Det tar ca seks uker fra blomsterknoppen kommer ut av løken til planten står i blomst. Jeg er litt redd amaryllisen er avblomstret allerede før julen er skikkelig igang, men pytt! Jeg skal nå bare gå her hjemme hele adventen, så det er jo kjekt å ha noe vakkert å se på. Foreløbig er den uanselig og ser slik ut:
 |
| Amaryllis |
11 november 2010
1 måned igjen, eller fire uker om du vil (evt. 30 dager)
Tiden går stadig fort.
I dag har jeg vært på kontroll hos legen. Alt virker fint, og hjertelyden til småen er visst kraftig og god. Magemålene har heldigvis ikke vokst seg helt hinsides sjemaet (noe det kunne se ut som på forrige kontroll). Hodet ligger i bekkenet, men er ikke festet ennå, men legen trodde det ikke var lenge til.
Etterpå fikk jeg gjort et par ærend, og nå har jeg faktisk pakket inn fem julegaver.Ute er det bikkjekaldt, så jeg har tillatt meg selv å skru på alle ovner i huset. Såpass må en kunne unne seg når en er høygravid.
Dette blir en skikkelig kjedelig post, merker jeg. Sånn kan det gå når jeg er hjemmeværende og rund som en kule. Aldri følt meg mindre mobil....
Ønsker alle (de to) leserne en super helg!
Hilsen Bolleastrid
I dag har jeg vært på kontroll hos legen. Alt virker fint, og hjertelyden til småen er visst kraftig og god. Magemålene har heldigvis ikke vokst seg helt hinsides sjemaet (noe det kunne se ut som på forrige kontroll). Hodet ligger i bekkenet, men er ikke festet ennå, men legen trodde det ikke var lenge til.
Etterpå fikk jeg gjort et par ærend, og nå har jeg faktisk pakket inn fem julegaver.Ute er det bikkjekaldt, så jeg har tillatt meg selv å skru på alle ovner i huset. Såpass må en kunne unne seg når en er høygravid.
Dette blir en skikkelig kjedelig post, merker jeg. Sånn kan det gå når jeg er hjemmeværende og rund som en kule. Aldri følt meg mindre mobil....
Ønsker alle (de to) leserne en super helg!
Hilsen Bolleastrid
09 november 2010
Hjemme igjen
Tilbake til dalen igjen, etter en meget hyggelig dåpshelg i Lyngdal. Det skal sies at det var ikke bare bare å komme seg hjem fra Lyngdal søndag kveld. Vi starter kjøreturen kl. 18.00. Da har vi god tid til at min bror skal rekke flyet fra Sola som har avgang 21.55. På grunn av en ulykke ved Moi må vi kjøre en strabasiøs omvei om fjellet og Sirdal for å komme oss til Sola. Ankomst Sola Flyplass: 21.47. Da rakk han altså ikke flyet, tenker du. Men undre kan skje! Gud kan stoppe både solen og Sola (jmf. Josva 10.13). Flyet gikk når det skulle det, men min bror kom seg gjennom både boardingcard-maskinen, sikkerhetssjekken og bort til gaten før han smatt ombord i flyet. Utrolig.
Lettet kjører vi videre mot Karmøy. Selvfølgelig skal de vaske undersjøstunnelene akkurat denne kvelden. Og vi blir stående i kø ved Rennfast i 20 minutter. Selvfølgelig kommer vi derfor fem minutter for sent til 22.45 ferjen, og må vente en hel time i Mortavika på neste ferje. Kl 01.00 er vi endelig hjemme på Karmøy. Da hadde vi brukt nesten dobbel så lang tid på hjemveien, som på veien ned til Lyngdal fredagen.
Etter to netter med minimalt med søvn i Lyngdal trodde jeg at jeg skulle stupe i søvn, men akk, denne graviditeten. Ikke lett å finne noe god stilling om dagen! Sovnet ikke før mamma og pappa hadde dratt på jobb morgenen etter. I går kveld tok jeg bussen helt hjem til Fyllingsdalen og ble møtt av en herre med bart på busstasjonen. Denne herren med bart er ikke en jeg ønsker å vedkjenne meg noe særlig med. Heldigvis forstod han senere på kvelden at det om det skulle bli barten eller meg så måtte det bli meg. Aldri forstått meg på dette november-bart greiene. Det e itt no lækkert!
I natt sov jeg fortreffelig. Jammen godt å komme hjem til egen seng! Borte bra, men hjemme er best.
Lettet kjører vi videre mot Karmøy. Selvfølgelig skal de vaske undersjøstunnelene akkurat denne kvelden. Og vi blir stående i kø ved Rennfast i 20 minutter. Selvfølgelig kommer vi derfor fem minutter for sent til 22.45 ferjen, og må vente en hel time i Mortavika på neste ferje. Kl 01.00 er vi endelig hjemme på Karmøy. Da hadde vi brukt nesten dobbel så lang tid på hjemveien, som på veien ned til Lyngdal fredagen.
Etter to netter med minimalt med søvn i Lyngdal trodde jeg at jeg skulle stupe i søvn, men akk, denne graviditeten. Ikke lett å finne noe god stilling om dagen! Sovnet ikke før mamma og pappa hadde dratt på jobb morgenen etter. I går kveld tok jeg bussen helt hjem til Fyllingsdalen og ble møtt av en herre med bart på busstasjonen. Denne herren med bart er ikke en jeg ønsker å vedkjenne meg noe særlig med. Heldigvis forstod han senere på kvelden at det om det skulle bli barten eller meg så måtte det bli meg. Aldri forstått meg på dette november-bart greiene. Det e itt no lækkert!
I natt sov jeg fortreffelig. Jammen godt å komme hjem til egen seng! Borte bra, men hjemme er best.
04 november 2010
Off to Karmøy/Lyngdal
Kofferten er straks ferdigpakket og jeg er klar for å ta turen sørover. Ser ut til at det er meget bra reisevær (akkurat passe fint). Blir på Karmøy til i morgen, for å så sitte på med mine foreldre til Lyngdal hvor dåpen til Valentin skal feires. Det blir hyggelig å være litt med familien igjen! Regner med å være tilbake på plass i sofaen med dataen på fanget mandag kveld/tirsdag morgen. Ps. Dere innbruddstjuver kan bare glemme det! Store, sterke Ståle er hjemme og passer huset sammen med vaktkatten og pinglehunden.
En liten anbefaling før denne høsthelgen setter inn: Den nye teen fra Lipton, Lipton infusion herbal Smooth Lemon & Honey (langt og fint navn) er virkelig en godsak. Den er på tilbud hos Meny denne uken til 14 kr. Absolutt verdt et forsøk!
En liten anbefaling før denne høsthelgen setter inn: Den nye teen fra Lipton, Lipton infusion herbal Smooth Lemon & Honey (langt og fint navn) er virkelig en godsak. Den er på tilbud hos Meny denne uken til 14 kr. Absolutt verdt et forsøk!
03 november 2010
Å, jul med din glede og barnlige lyst
Jeg hilser deg hjertelig velkommen!
Jeg gleder meg alltid til jul. Dette året intet unntak. Men det er klart det er helt andre forventninger i år. Julen blir så utrolig annerledes. Til vanlig gleder jeg meg mest til selve julekvelden, mens i år gleder jeg meg til hele julen; spesielt juleforberedelsene. I år vil disse juleforberedelsene smelte sammen med selve babyforberedelsen. Selv om terminen er 11. desember så må jeg gå ut ifra at jeg går en god del på overtid, og jeg har forberedt meg mentalt på at han kan komme selve julaften - 13 dager på overtid. Lukene i sjokoladekalenderen får derfor dobbel betydning! Innen kalenderen er tom vil babyen mest sannsynlig ha kommet til verden!
Selv om jeg har begynt på julebrusen, julekakene og julemarsipanen så prøver jeg å moderere meg litt. Julemusikken og julepyntingen er veldig klar til å prege hjemmet vårt allerede, men vi skal drøye til første adventshelga før vi drar de frem. Det er 23 dager til. Det forklarer vel litt hvor glad jeg er i julen: Mens andre teller ned til selve julaften så teller jeg ned til advent.
Det blir morsomt å feire jul i eget hus. Mange "nye" tinge må handles inn. Som juletrefot, pinnekjøtt, amaryllis og hornsalt (til kakemennene). Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Dette kan ikke styres. Babyen kan komme 1. desember, og julen vil bli da bli feiret hjemme hos mor og far med resten av familien. Det hadde gledet meg utrolig mye, men jeg tør ikke satse på det. Orker ikke å bli skuffet, så er derfor veldig innstilt på å feire her i Dalen. Koselig blir det uansett! Superkoselig!
Blir det julefeiring på sykehuset i år, så får vi heller utsette julefeiringen med noen dager. Kanskje noen da kan låne meg Tre Nøtter til Askepott på DVD? Ingen jul uten - heller ikke denne, spesielle julen.
Jeg gleder meg alltid til jul. Dette året intet unntak. Men det er klart det er helt andre forventninger i år. Julen blir så utrolig annerledes. Til vanlig gleder jeg meg mest til selve julekvelden, mens i år gleder jeg meg til hele julen; spesielt juleforberedelsene. I år vil disse juleforberedelsene smelte sammen med selve babyforberedelsen. Selv om terminen er 11. desember så må jeg gå ut ifra at jeg går en god del på overtid, og jeg har forberedt meg mentalt på at han kan komme selve julaften - 13 dager på overtid. Lukene i sjokoladekalenderen får derfor dobbel betydning! Innen kalenderen er tom vil babyen mest sannsynlig ha kommet til verden!
Selv om jeg har begynt på julebrusen, julekakene og julemarsipanen så prøver jeg å moderere meg litt. Julemusikken og julepyntingen er veldig klar til å prege hjemmet vårt allerede, men vi skal drøye til første adventshelga før vi drar de frem. Det er 23 dager til. Det forklarer vel litt hvor glad jeg er i julen: Mens andre teller ned til selve julaften så teller jeg ned til advent.
Det blir morsomt å feire jul i eget hus. Mange "nye" tinge må handles inn. Som juletrefot, pinnekjøtt, amaryllis og hornsalt (til kakemennene). Selvfølgelig kan uforutsette ting skje. Dette kan ikke styres. Babyen kan komme 1. desember, og julen vil bli da bli feiret hjemme hos mor og far med resten av familien. Det hadde gledet meg utrolig mye, men jeg tør ikke satse på det. Orker ikke å bli skuffet, så er derfor veldig innstilt på å feire her i Dalen. Koselig blir det uansett! Superkoselig!
Blir det julefeiring på sykehuset i år, så får vi heller utsette julefeiringen med noen dager. Kanskje noen da kan låne meg Tre Nøtter til Askepott på DVD? Ingen jul uten - heller ikke denne, spesielle julen.
02 november 2010
Ny status; høygravid
Hjelp, jeg er høygravid. Rart begrep egentlig, men sånn i praksis så innebærer det at det nå er mindre enn 40 dager igjen til terminen. Jeg har 39 dager igjen (alle bøker, internettprofiler og svangerskapsjournaler sier forskjellige ting, men når man teller på gode gamle måten ved å kikke på kalenderen så gjenstår det altså 39 dager).
Jeg har nå vært sykemeldt i et par uker. Mage og rygg begynte og slå seg vrang, og jeg kjenner nå at jeg egentlig har mer enn nok med å være høygravid her hjemme i huset. Dagene går merkelig nok helt utrolig fort! Ikke gjør jeg noe spesielt, men plutselig er det gått en uke, og to. Siden jeg ble sykemeldt har jeg knapt vært utenfor døren, og det har i grunn vært deilig. Men igår kjente jeg at jeg begynner å bli rastløs. Så i dag tenkte jeg å busse ned til Oasen Shoppingsenter (15 minutters gåtur, men orker ikke å få vondt i ryggen FØR jeg har begynt på mine ærend). Har et håp om å få kikket pittelitt på julepresanger. Har allerede tenkt ut en god del takket være internettet.
Resten av ventetiden skal altså gå med til juleforberedelser. Pakkekjøp og forhåpentligvis litt julebakst. Vi skal jo mest sannsynlig feire julaften alene her i Bergen, vi tre, så julebakst må vi ha. Julepynten er kjøpt inn for lengst, og det skal pyntes så snart vi nærmer oss 1. søndag i advent. Gleder meg!
Ellers skal jeg til Lyngdal i helgen. I dåp til mitt nydelige, ganske så ferske tantebarn. Satser på det ikke blir noe fødsel da, for jeg må reise alene. Ellers venter det et herlig julebord med mine kjekke kollegaer i begynnelsen av desember. Gleder meg masse til å kjadre med dem igjen, og tanken på pinnekjøttet gir meg vann i munnen....
Satser på att resten av ventetiden går like fort, og at vi plutselig har småen i armene :)
Jeg har nå vært sykemeldt i et par uker. Mage og rygg begynte og slå seg vrang, og jeg kjenner nå at jeg egentlig har mer enn nok med å være høygravid her hjemme i huset. Dagene går merkelig nok helt utrolig fort! Ikke gjør jeg noe spesielt, men plutselig er det gått en uke, og to. Siden jeg ble sykemeldt har jeg knapt vært utenfor døren, og det har i grunn vært deilig. Men igår kjente jeg at jeg begynner å bli rastløs. Så i dag tenkte jeg å busse ned til Oasen Shoppingsenter (15 minutters gåtur, men orker ikke å få vondt i ryggen FØR jeg har begynt på mine ærend). Har et håp om å få kikket pittelitt på julepresanger. Har allerede tenkt ut en god del takket være internettet.
Resten av ventetiden skal altså gå med til juleforberedelser. Pakkekjøp og forhåpentligvis litt julebakst. Vi skal jo mest sannsynlig feire julaften alene her i Bergen, vi tre, så julebakst må vi ha. Julepynten er kjøpt inn for lengst, og det skal pyntes så snart vi nærmer oss 1. søndag i advent. Gleder meg!
Ellers skal jeg til Lyngdal i helgen. I dåp til mitt nydelige, ganske så ferske tantebarn. Satser på det ikke blir noe fødsel da, for jeg må reise alene. Ellers venter det et herlig julebord med mine kjekke kollegaer i begynnelsen av desember. Gleder meg masse til å kjadre med dem igjen, og tanken på pinnekjøttet gir meg vann i munnen....
 | |
| Takk og lov for store vinduer, så får jeg sett litt av verden selv om jeg ikke beveger meg så mye ut av stua. |
Satser på att resten av ventetiden går like fort, og at vi plutselig har småen i armene :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)