1. semifinale ESC 2010

Da satt jeg i Oslo, i min nydelige venninnes leilighet. Gårsdagen var en surrealistisk opplevelse.
Stod opp 6.30 og tok toget til Oslo. Etter 6,5 timer på tog og en rimelig stiv nakke senere møtte jeg Christine på Oslo S. Vi fikk i oss noe mat før vi pyntet oss til kvelden. Løsvippene som jeg skulle spare til finalen kom på allerede nå, med stor suksess. Lilla glitter fra Christine sminkebag ble lagt på øyenlokkene. Drag-faktoren var høy.

Så bar det avgårde mot Fornebu. Bussystemet fungerte utmerket. Vi ble kjørt nesten til døren.
Etter sikkerhetssjekk (fikk ikke ta med vannflasken pga fare for flyvende objekter mot scenen), en matbit og et dobesøk var vi klar for å finne plassen vår. Vi satt i seksjon 8 som er ganske langt framme på gulvet, men fortsatt et stykke fra scenen. Vi hade hatt utmerket vy hadde det ikke vært for alle kameraene som var plassert rett foran scenens "utstikker". Hovedscenen derimot, så vi godt. Scene og tak var pyntet med 4500 lys. En fin effekt. Jeg ble ganske facinert av lysmennene som klatret i taustiger til opp under taket, og ble sittende der oppe hele kvelden. Jeg kunne ikke unngå å tenke på hvordan det ville vært å bli tissetrengt i en slik situasjon...

Oppvarming til showet startet en tre kvarter før tv-sendingen. Anne Lindmo fyrte opp stemningen og tribute-bands tok stemningen til taket. Masse herlige GP-hits ble fremført og vi sang med av full hals! Helt topp!
Så begynte det. Det suste litt i magen da Nadia ønsket Europa velkommen og vi fikk juble skikkelig for første gang. Ellers må jeg si at jeg er meget imponert over grafikk og postkort. Bra jobba, Norge!

Ellers gikk showet sin gang. Mye bra og mye kjedelig på scenen. Mine favoritter var Moldova, Russland og Island. De gikk alle videre :) Forresten er jeg skuffet over pauseinnslaget, men det var så mye bra ellers, at jeg vil ikke fokusere på det. En fin forestilling var det!

Etter en omvei med bussen kom vi oss inn til sentrum igjen, og fikk oss hver vår burger før det bar hjem til Tove og en etterlengtet pute.

I dag er en ny dag i hovedstaden med Tove og Christine - uten de store planene, og jeg vet den blir bra! Litt godt med en pause fra GP også ;)

Neste post; Oslo

Kakeselskapet er overstått. Jeg har akkurat lastet ned ESC 2010-albumet fra Platekompaniet.no inn på mobilen, og begynner å bli klar for den lange reisen med tog til Oslo. Nå kan jeg godte meg med ESC-musikk hele veien! :) Etter 6, 5 timer tipper jeg at årets sanger sitter litt bedre.

ESC-antrekkene begynner også å ta litt form. En Gina G-inspirert kjole, og et rosa tyllskjørt skal i alle fall prege to av antrekkene. Det siste står foreløbig mellom The Herreys (Diggilo diggiley) og Verka Serdutcha (Lasha Tumbai). Vi får se hva hovedstaden inspirerer til!

Løsvippene er forresten også kjøpt inn. De spares selvfølgelig til den store finalen.

Den store nedturen er at jeg ikke har en stor og lekker trillekoffert å pakke i, og det kan se ut som ESC-baggasjen må stues i en tursekk :s

Dager til avreise: 1, 5

"Jobber du her/ekspederer de?"

En helt vanlig dag på jobben: Jeg står i butikken, med hodet langt ned i en pappeske med sloggitruser. Jeg bretter kartong med den ene hånda samtidig som jeg alarmerer truser med den andre. I en jojo har jeg adganskortet mitt, på brystet henger det et navneskilt. Så kommer det en lite byfrue trippende; "Jobber du her?".  Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er av det spørsmålet. Jeg får så lyst å rope "Ja! hva i høende ser det ut som, da?!" I stedet så smiler jeg fint, og svarer "ja?". Hvorfor kan ikke kunden bare sei "Hei, jeg lurer på..."? Det kan da ikke være noen tvil om jeg jobber der? For å si det sånn, kunder har ikke for vane å sortere sloggi-eskene når de er ute å handler. KLART at jeg jobber her.

Men det er vel noe vi må finne oss i, vi ekspeditører, dette evige spørsmålet om vi hører til der, eller om vi bare står å rydder i prøvd undertøy fordi vi har fritidsproblemer.

Ellers er jobben fin fin! :)

(Måtte bare få det ut).

Skal jeg bli aktiv blogger igjen?

Vurderer sterkt å bruke bloggen istedenfor facebook på å oppdatere dere på livet. Men har ikke helt bestemt meg ennå. Skal bruke resten av uken på å tenke litt på det.

Neste uke blir det lite med tenkning for da er det Grand Prix - uke i Oslo! hurra! 

Reiser med toget fra Bergen til Oslo tirsdag morgen og blir til søndagen. Gleder meg stort til å snakke GP med mine GP-venner, og minst like mye til å treffe Tove igjen, som jeg ikke har sett på ages! Hurra, for en fin uke det blir!

En hundebæsj til besvær (og nytelse)?

Her om dagen opplevde eg noe eg aldri før har opplevd.

Eg lufta hunden i nabolaget. Hunden dreit rett ved ei luguber pizzasjappa. Det stod ein noe påvirka herremann og røykte utforbi denna pizzasjappå. Eg plukka opp hundabæsjen med ein hundapose, som seg jo hør og bør. Før eg fekk knytta igjen posen kom denna pårvirka herremannen bort te meg, peikte på hundaposen, og sa "Can I smell it, please?". Eg rakk ikkje å sei "Ehhh" eingong før mannen tok fra meg posen med stor bæsj i, stakk nasen sin longt ner i posen og tok seg et heftig sniff. Det resulterte i at han begynte å brekka seg høylytt. Naturlig nok.

Han ga meg posen tebake, før han stønnanes og brekkanes sjangla seg bort te pizzasjappå igjen. Eg knytta posen sammen og kasta an i ein bossdonk før eg lettare sjokkert rusla himøve igjen.

Eg har hørt rykter om at dei med hund møte allslags interessane folk rundtforbi. Eg konkludere herved med at detta ryktet e sant.

"Utdødd" sommerfugl?

På dagbladets hjemmeside står det i dag om at den "utdødde" sommerfuglarten Lakrismjeltblåvingen. Den er observert på øyer i Oslofjorden i sommer, og sommerfuglentusiast Roald Bengtson er hoppende glad. Det jeg legger merke til er at denne sommerfuglen jo er mistenkelig lik de jeg har bilde her på bloggen min. Et bilde jeg tok i Mjølfjellet, Hordaland nå i sommer. Det krydde jo av slike sommerfugler der! Tydeligvis ikke så veeeldig utdødd likevel, altså. Og det er jo forsåvidt en hyggelig observasjon.

I'll do my crying in the rain...

I fjor valgte jeg å ta tidlig sommerferie. Det resulterte i tre uker på Karmøy med øsende regn.
Da jeg kom tilbake på jobb igjen, gikk de fleste ut i ferie og solen begynte å skinne igjen. De ukene det var 25 grader og sol jobbet jeg ekstra mye.

I år skulle jeg være lur. Jeg søkte om ferie i fellesferien for å unngå regnet. Hva skjer? I juni er det fint vær ute, mens jeg er dagen lang på jobb. Når ferien min endelig begynner, da begynner det selvfølgelig og regne. Regne, regne, regne...

Regne, regne, regne, regne.

Måtte bare få utløp for skuffelsen. Bra jeg hadde en blogg å gå til...

Jeg er nerd

Jeg vil herved erklære meg som nerd.
Jeg har i skrivende stund 14 bøker som omhandler temaet stueplanter. Dette er nok godt over gjennomsnittet for hva som gjelder av stueplante-bibliotek hos andre på min alder.

Dessuten liker jeg Eurovision Song Contest. Kan det bli verre?

Aldri mer dusjing i 9 grader celsius

Det er nesten litt ironisk at de tre måndene jeg og min samboer er nødt til å bruke et alternativt hybelbad, i steden for vårt eget bad som er plassert midt i en "byggeplass", er de tre kaldeste måndene i Bergen på lang tid. Utenfor holder graderstokken seg på minussiden, og mye av kulden makter å lage seg vei inn i bygget og inn på det iskalde hybelbadet. Hybelbadet har holdt en gjennomsnittstemperatur på 9,5 grader.

Det føles litt som om jeg har bodd på et shabby hostell/vandrehjem i tre månder. For å komme til badet må man gjennom en lang og kald kjellergang. Men, nå er leiligheten snaaaart ferdig, vi har fått varme i leiligheten igjen, og igår tok vi på nytt i bruk vårt eget bad. Følelsen var ekstatisk, og det har aldri vært så godt å dusje før. Jeg har fått mitt eget bad tilbake, og er lykkelig, og fikk en stor trang til å publisere lykken min på internett. So, there it is!

Underveis

Inspirert av Mastines nyoppståtte blogg, kom jeg fram til at det var på tide med en oppdatering på min egne sysler og prestasjoner.

Livet består stort sett i jobb og oppussing (mest teori og foreløbig lite praksis). Jeg har bodd sammen med min kjære på en 14 kvadrats hybel siden juli 08. Da vi flyttet hit gjorde vi det i god tro på at det bare skulle bli for en liten periode - kanskje to månder? Det skulle vise seg at fuktskadene i leiligheten (der vi egentlig bor) var mer omfattende enn først trodd. Alt måtte skiftes ut - vegger, gulv, tak, peis og kjøkken. Kun badet kunne stå slik det stod. Etter disse oppdagelsene i august ventet en lang og stillestående periode der vi ventet på svar fra diverse selskaper (forsikring, hussoppforening, takstseringselskap osv.) før vi fikk avslag på forsikringen og vi ble nødt å sette i gang for egne midler.

Den neste månden ble brukt til riving. En tidkrevende og tung jobb (flaks at jeg slapp å gjøre noe selv med prinsessehendene mine...). Etter hvert kom snekkere inn på anbudsrunde - flere uker gikk, før vi til slutt fikk signert kontrakt med et firma som holder til i Åsane. I desember satt de for alvor i gang med renoveringen. Da de (og vi) reiste hjem til juleferie den 17. desember var mye gjort. Gulv støpt, isolering opp til andre etasje var fikset og nye vegger satt opp etter den nye planløsningen. Desverre måtte vinduene - med sine spesielle mål - bestilles og de ankom ikke før i slutten av uke 3, så det ble en lang juleferie på snekkerne. Nå er det gått 4 dager siden de fire nye vinduene ble plassert og snekkerne er forhåpenligvis ferdig med den siste veggen i løpet av dagen.

Fase 1 av oppussingen, rivingen - er fullført.
Fase 2 av oppussingen, byggingen - blir forhåpenligvis ferdig i dag.
Fase 3 av oppussingen, de vi selv skal gjøre - kan nå påbegynnes for alvor.

Det er ikke lite som skal skje:
Det skal sparkles i 3-4 lag i alle rom. Det skal pusses. Det skal males. Det skal tapetseres. Det skal gulvlegges (klikkparkett). Det skal listes. Kjøkken skal kjøpes og monteres. Det skal dekoreres med gardiner og persienner. Og det skal, ikke minst, møbleres.
Innflytningsfest er planlagt andre helgen i April - så vi har noe å jobbe etter. Forhåpentligvis er vi helt ferdige med oppussingen da, og jeg kan legge dette bak meg som et overstått kapittel. Livet på hybel er ikke noe å trakte etter. Det blir nydelig å få komme tilbake til hjemmet sitt igjen. Dere er alle hjertelig velkommen på en kopp kaffi for å betrakte og beundre den ekstreme forvandlingen. Vi sees i april!