Pai meg her og pai meg der

If you want to make an apple pie from scratch, you must first create the universe. - Carl Sagan

Hvem sier vel nei takk til pai når det er Ned som byr?

Inspirert av Ned the Pie Maker fra tv-serien Pushing Daisies bestilte jeg kokeboken Paier og Terter. Boken kom med posten og med optimisme og strålende ambisjoner studerte jeg oppskriftene. Jeg er ikke en gang gjennomsnittlig god på å bake vanlige kaker, men tenkte at paier kunne bli min signaturgodis. 

Jeg handlet inn det jeg trengte av ingredienser. Sånn, nå var det bare til å følge oppskriften, også ville resultatet bli enestående.

Desverre ble det ikke som jeg håpet. Allerede etter blandingen av de to første ingrediensene begynte ting å halte. Der boken beskrev deigen som smuldrete og lett var min deig fast og hard.  

Jeg trosset den harde og rare deigen og fortsatte på oppskriften Skogsbærpai. Å lage fyllet blir vel piece of cake?

Joda, paistykker ble det, men jeg vil nok heller kalle det ferdige "mesterverket" Skogsbærsaus med litt deig på enn Skogsbærpai. Heldigvis var det ingenting å si på smaken.

Skogsbærsaus med deig

Jeg skal ikke gi meg. Kokeboken inneholder hele 55 oppskrifter på forskjellige paier og terter. En eller annen gang må jeg vel lykkes? Enn så lenge får jeg nyte synet av Ned og hans fristende godsaker...

Prosjekt babylue i rillestrikk

Jeg elsker å begynne å nye prosjekter. Min evne til å fullføre dem er ikke like god. Sagt på en annen måte: jeg har mange single strømper i strikkekurven min som savner en partner. Første sokk er alltid kjekk, men så er det så kjedelig og måtte gjøre hele greia én gang til.

Av denne grunn valgte jeg å heller strikke en lue denne gangen, inspirert av en rillestrikket lue Sofus fikk i forbindelse med fødselen. Jeg googlet litt og fant oppskriften her.

Jeg strikket luen i størrelse 12-24 måneder så den skulle være passelig til gutten i vinter. Jeg brukte et flerfarget garn fra Delano som består av alpakka, mohair og ull, men hovedsaklig akryl. Et garn som er mykt og ikke blir alt for varmt. Jeg følgte oppskriften og brukte pinner nr 2,5.
Luen strikkes i ett stykke att og fram, for å syes sammen til slutt. Ikke vet jeg om det var det at jeg strikket for stramt, at garnet var for tynt eller om det er guttens hode som er forvokst, men luen ble i minste laget...

Luen får bli liggende til det kommer en ny liten gutt til verden en eller annen plass. For å bruke opp resten av garnet begynte jeg i går kveld på matchende sokker, retttere sagt sokk. Den skal holde de andre enslige sokkene i garnkurven min med selskap til den en vakker dag, en vakker dag langt der fremme, får seg en make.

Flittig Phalaenopsis

Den ene orkideen min har vært flittig de siste årene. Det er stadig nye ting som skjer med den, ikke søren om den trenger hvile.

For øyeblikket har den to blomsterstengler og to keikoer. Trenger jo ikke kjøpe nye orkideer jeg, når de stadig reproduserer seg! Har selvfølgelig alltid lyst på flere likevel. Litt kjedelig med tre identiske planter synes jeg...

Ellers lite som skjer på phalaenopsisfronten for tiden. Ser ut som de fleste endelig er gått inn i en liten vinterdvale. Like greit det, for kan ikke ha planter i vinduskarmen i stuen for tiden. Da blir de fort tatt knekken på av mini som elsker å reise seg opp for å ta på ting.

Ny leke

Etter et par turer til IKEA denne uken grunnet nyoppusset gang har Sofus fått oppdatert sitt lekerepetoar. Fordi leken MULA Byggebeger var så sinnsjukt billig måtte vi bare ha den. Bare ett sekund etter at den var pakket ut, og stablet som et tårn av mammaen i huset var Sofus på vei bort til tårnet for å velte det.

Å velte tårnet må være det kjekkeste som finnes. Skadefryden gnistrer i øynene hans hver gang mor har bygget opp tårnet på nytt. Åle - åle - dytte - fryde seg - og til slutt jakte på alle begerne som nå ligger spredt rundt på gulvet. Ingen andre leker vi har er så effektive på åletrening som denne. Dessuten er katten minst like interessert i de spinnende begerne. Og Sofus er interessert i katten. Pusekatt i nærheten = stort smil hos Sofus. Smil hos Sofus = smil hos oss.

Etter hvert kan denne leken brukes på flere vis. Den kan brukes som et puslespill, de kan brukes til å øse vann med (blir ikke med det første...), eller de kan brukes til sandkakebaking.

Anbefales til alle halvtåringer! Absolutt verdt de nitten kronene...

Jeg gikk en tur i hagen og søkte hagens ro.

Hva fant jeg denne grå og skoddefulle junidagen?

Jo, sneglekolonier i fleng. De kannibalske brunskogssneglene godter seg skikkelig utenfor her. De har tatt kål på stemorsplantene og flere av kantlobeliaen. Heldigvis når de ikke opp på terassen der vi har alle krukkene.

Men det er synd de skal ødelegge alt vi har plantet i år. Så nå har jeg vært ute og strødd kaffegrut over de nyplantede staudene. Den ene riddersporen var det kun noen få blader igjen av, stakkar. Kaffe er som gift for sneglene, så nå håper jeg de holder seg vekke fra denne i alle fall. Senere i dag skal det iverksettes hardere tiltak. Da er det ut med pølseklypa og saltvannet. Moahaha!

Heldigvis ser det ikke ut som de er så glad i peoner eller tigerliljer. Peonene står i knopp og vil vel blomstre ganske så snart, om vi bare fikk litt sol. Jeg elsker peoner. Kjøpte en bukett med Sarah Bernhardt forrige mandag. Har vært flink å sette de ut om natta så den buketten står ennå og har mange knopper.

En god kandidat til brudebuketten

Ellers har jeg mange andre godiser ute i krukkene mine nå:

En lønn og en hassel. Fant de i bedet da jeg skulle luke. Kanskje de kan bli bonsaitrær?

En frodig koriander

Timian kan brukes til det meste

En fuchsia. Kjenner desverre ikke til navnet. Anyone?

Fuchsia nr. 2. Kan heller ikke navnet på denne.

En pellis og en mynte.

Kruspersille, gressløk og to pelargoner.

Stemorsblomster er undervurdert!

Blåbærbusk

Plantasjen kalte denne Flittig Lise, men jeg er jammen ikke sikker....?

Om noen kan hjelpe meg med mine ukjente venner, så hadde jeg satt pris på det. Og har du et godt råd mot snegler, så kom gjerne med det til en fersk mordersnelgemorder!

Nye dingser til na mor

Er det noe jeg virkelig har ønsket meg lenge så er det minidrivhus. Et lite og søtt drivhus hvor jeg kan plassere avleggere og spirer. Mange grønne planter liker seg også godt i et fuktig drivhusklima. Men dette er jo ikke lett å få tak i. Etter å ha innkassert litt penger til bursdagen bestemte jeg meg for at nå må jeg ha et minidrivhus, samme hva det koster. Kom først over ett nydelig fra Indiska, men syns kanskje det var i overkant dyrt. Så, etter masse leting (brukte i alle fall en hel time. Hmm..kanskje jeg er en dårlig googler?), så dukket det opp to herlige og rimelige minidrivhus fra nettbutikken Interiørgleder. Det var til og med på halv pris! Så nå har jeg bestilt ett stort, og to små og de er på vei med posten til meg. Jippi! Jeg og avleggerne mine gleder oss.

Kun 299,- for dette.

Og dette til bare 59,- måtte jeg ha to av.

De hadde masse fint på butikken og i tillegg til dette bestilte jeg en liten vase og en trekasse.

Resten av bursdagspengene gikk til noe annet jeg har ønsket meg lenge. Helt siden mai i fjor da jeg var i Oslo og var innom Steen og Strøm og luktet på Marc Jacobs Splash -parfyme med Biscotti-lukt. Visste ikke at kjeks kunne lukte så godt jeg. Denne parfymen har jeg altså tenkt på i et helt år. Den er vel egentlig en 2010 summer edition, så jeg trodde at håpet var ute. Men fant den i butikken, og nå står den på baderomshylla. Stor og god. Største parfyme-flasken jeg har eid noengang. Dette er virkelig en lukt jeg kan identifisere meg 100% med. Akkurat passe søt.

Men nå er det dags for å begynne på middagen. I dag skal vi ha denne kyllinggryten. Nam nam!

Rockin' around

At magefettet skulle forsvinne med amming hadde vært for godt til å være sant, til tross for alle påstander om dette rundt omkring på diverse fora. Etter fem måneder med amming er de forstatt der, de 2,5 irriterende kiloene for mange. Antar forresten at én av dem ligger på hofta, og kanskje 200 gram ekstra på frontpartiet.

Så vi gikk til innkjøp av en rockering, jeg og min kjære. For et herlig, effektivt hjelpemiddel. De første dagene gjorde det vondt bare å se på rockeringen. Den veier 1,2 kg og dunker godt inni hoftebeinet om teknikken ikke er helt på plass. Men etter et par uker med moderat rocking daglig er blåmerkene borte, og smerten forduftet. Teknikken er kraftig forbedret og ringen holder seg i luften så lenge man orker. Det ser kanskje ikke supersmart ut, men hva gjør det når kroppen trives. Kiloene er nok ikke forduftet, men mage og rygg er sterkere og håndtakene ser da vitterlig mindre ut?

Dette er altså mitt treningstips. Helt sikkert det første fra min kant, og ganske trolig det siste. Ta det, bruk det og nyt resultatene!

Verdens deiligste tådiar

"Tådiar" er sandnesisk for tær.

Det som har overrasket meg aller mest over babyens kropp er de utrolig myke føttene. Vi har alle hørt om babymyk hud, men jeg har tydeligvis ikke visst nettopp hvor fantastisk myk en baby kan være. Det beste er altså føttene. De er helt uberørte. De er nydelige. De er faktisk helt underbare. Rompen kan være myk babyrompe så mye den bare vil, det er føttene som gjør meg stum av undring. Synd de ikke blir sånn for alltid. Snart er det opp og stå, og ut og gå og da er det gjort. Vi får bare nyte dem så lenge vi har dem.

Sofus har nettopp oppdaget tådiane sine

Gi meg en god blogg å lese

Av og til, eventuelt ofte, er det kjekt å slappe litt av foran dataen mens småen sover. Lite oppdateringer på facebook og kjedelige nettaviser (spesielt på søndagen) gjør tidsfordrivet fort intetsigende. Jeg savner flere blogger å lese. Mange av mine bloggevenner oppdaterer seg cirka like sjeldent som meg, så jeg er åpen for å følge flere blogger.

Bloggtørke - et velkjent fenomen

Gi meg derfor link til én blogg du følger med på (gjerne din egen!), og jeg vil bli veldig takknemlig. Kanskje vil jeg få noen nye favoritter?

Til slutt til deg, mamma; du kan kommentere du også, selv om du ikke har google-konto. Det er bare å krysse av for Navn eller Anonym og linke i vei ;)

Gebursdag/dommedag

Det ser ut til at dommedagsprofeten Harold Camping tok feil nok en gang. Ikke ble det dommedag i 1994, og heller ikke denne dagen, selveste 27-årsdagen min, ble vår siste dag på denne jord. For klokken har passert 18.00 og vi er her ennå. Dog vi ble litt forundret da strømmen kom og gikk utallige ganger i 18.30-tiden. Jeg har kommet fram til at det bare var BKK som ville ære dagen min med litt disco-stemning.

Her i Fyllingsdalen har vi akkurat spist kake. Hele seks venniner hadde anledning til å feire dagen sammen med meg i tillegg til mann, barn og katt. Det var veldig kjekt. Godt å få oppdatert seg på andres bedrifter når det er så alt for lenge siden sist.

Ellers har jeg innkassert mengder med fine gaver, og fått masse hilsener både her og der. Takk til alle som har gjort dagen min så fin! At jeg ikke fikk tatt bilder av gjestene i dag, men kun av gavene må ikke misforstås; Selskapet er alltid det beste!

Dagens fangst

Nå skal resten av dagen nytes foran tv-en. Det tar på å bli 27!

Phalaenopsis keiko

En av mine phalaenopsis-orkideer fikk i høst en liten keiko på en blomserstengel. Ordet keiko stammer fra Hawaii og betyr noe sånn som lille barn, eller baby. Orkideen min har altså avlet fram en liten arvtager, en stikling. Phalaenopsis-okrideene kan ofte sette keiko om de er i ferd med å dø. For å sikre at slekten skal gå videre, vil jeg tro.

Når keikoen blomstret i høst

Først bestod keikoen kun av to små blader og en eneste blomst. Slik stod den lenge, i flere måneder. Etter hvert visnet blomsten og keikoen kunne begynne å fokusere på rotdanning. I forrige uke var disse røttene nådd lengden til en fyrstikk og keikoen var klar for å skilles fra moren sin. Jeg skar den av blomsterstilken og satte den i god og fuktig okridejord. Nå står den fint i egen potte, og det er bare til å vente på blomstring.

Keikoen har fått røtter

Keikoen har skilt seg fra moren

En keiko er genetisk sett helt lik morsplanten, så det er ikke så spennende hvordan blomstene blir, men veldig kjekt likevel. Moren som i teorien nå skulle vært døden nær står frodig og blomstrende på et bord her i stuen. Ser ikke ut som hun har tenkt å legge inn årene med det første!

Ny data, ny bloggdesign og ny forkjølelse på gang

Da er det nærmere 40 dager og 40 netter siden forrige blogginnlegg. En anelse skrivesperre, tregt internett og tiltaksproblemer er årsaken til det.

Nå har jeg og min kjære investert i en ny datamaskin av merket HP Pavilion og bloggeren i meg har igjen vokst seg større. For å virkelig understreke minicombacket har jeg valgt en ny bakgrunn til bloggen. En glad og fargerik bakgrunn som passer godt nå når det nærmer seg sommer.

Apropos sommer; jeg trodde ikke man ble forkjølt på denne tiden av året, men nok en gang tok jeg feil. Ståle smittet meg og lille Sofus med en barnehagebasille, så dagene blir nå tilbragt i sofakroken. Håper på fin form og fint vær så jeg snart kan tilbringe dagene ute i hagen igjen. Det er så absolutt å foretrekke!

Sulf-guttene mine

I går kunne Sofus endelig ta i bruk den fine Sandnes Ulf-bodyen han fikk av Randi og Knut. Den er fortsatt stor på armene, men er ikke alle fotballdrakter litt store? Vi satser på den er passelig sesongen ut!

Til tross for at både far og sønn var kledd i supporterutstyr så klarte ikke Sandnes Ulf det denne søndagen heller... Bedre lykke neste søndag!

Oss stakkarane...

Det er lørdag. Yndlingsdagen min. Soffå og paps er ute på vift. De koser seg på XXL med shopping og greier. Jeg og katta ligger hjemme på sofaen. Formen min har ikke bedret seg så mye siden i går. Og stakkar Pallas kastet nettopp opp tre ganger på paps sitt kuskinn. Hun er ikke helt god etter steriliseringen ennå.

Det største "sporet" etter steriliseringen er likevel pelsen. Et stort stykke pels er barbert bort, og hun ser litt herja ut, stakkar. Det har såvidt begynt å gro ut igjen, men det ser om mulig ennå verre ut enn da hun var nybarbert, for den nye pelsen er tynn og tjafsete.

Den strålende solen de meldte er heller ikke å se. Da må det vel være greit at vi depper litt.

Ps. Vi har det egentlig heilt greit (sjokolade på bordet).

Bihulebetennelse :(

Jeg verker i trynet. URG!

Kjente at det begynte allerede på søndag med småverking rundt nasen. Så har det bare blitt verre og verre. Det vondeste er å bøye seg framover. Da dunker det i panne, kinn og kjeve. I dag var det såpass at min kjære samboer måtte bli hjemme fra jobb for å ta seg av barnet. Jeg har stort sett ligget strekk ut på sofaen. Men nå har jeg endelig begynt på penicilin-kur, så nå skal det bli bra! Satser på at formen har tatt seg opp allerede til i morgen, for da er det meldt sol og 9 grader.

Ståle er jo verdens beste mann, så han tar seg av middagsmekkingen i dag, noe han ofte gjør på fredagskvelden. Ståles pizza spesial står på menyen. I dag blir den muligens enda mer spesiell for Ståle ville teste ut en "sunnere" variant med rugmel i pizzabunnen... Rug i pizza, går det an? Vel, det vil jo vise seg. Jeg er nok en tanke skeptisk til at det blir en gedigen suksess, men pizzabunn er heldigvis ikke det kjekkeste med pizza.

Sofus klarer seg mye selv for øyeblikket og ligger på gulvet og trener på å rulle rundt fra rygg til mage. Tror ikke det er lenge igjen før han kommer helt rundt!

God helg alle sammen!

Gøy med bæresele

Til jul fikk Sofus en Manduca bæresele av tante og onkler (akkurat som han ønsket seg). Den ble brukt littegranne da han var rundt fire uker, men kun her hjemme. Det virket ikke som Sofus likte seg så godt i selen, og han skreik alltid når vi satte han oppi, så etter hvert sluttet vi å prøve. Jeg hadde også lest flere steder på internettfora at selen egner seg best for barn over fire måneder.

Så når Sofus var blitt 3,5 måneder kom vi på at vi skulle gjøre et alvorlig forsøk på en vellykket tur med han i selen. Vogen vi har, en bugaboo cameleon, er jo en typisk byvogn, så det er jo genialt om vi kan bruke sele når vi skal på tur i fjell, mark og hei. Så var det en lørdag det skinte nydelig sol over Bergen. Selvfølgelig måtte første turen i bæresele gå opp Fløyen! Jeg tror både jeg og Ståle var litt nervøse at dette kanskje kom til å gå rett vest, men det er jo absolutt verdt et forsøk.
 
Etter ett minutt eller to gikk hulkingen til Sofus over til koselyder. I første bakken var han allerede sovnet. Å, så deilig det var! Jeg bar sekken med eplene i, og papsen bar Sofus som et lite kengubarn. Vi frydet oss over hvor kjekt det var med sele for hver barnevogn vi passerte. Det er sikkert fin trening å dytte en barnevogn opp ett fjell, men jeg er glad om jeg får slippe ;)

På toppen

Hurra, Sofus er på Fløyen for første gang!

Turen ble en suksess med fint vær og alt. Etterhvert våknet Sofus opp, men han lagte bare koselyder resten av veien.

 

Livet er herlig

Etter dette er selen brukt mye, og jeg kan absolutt anbefale Manduca-selen til alle foreldre. Veldig god både for barn og bærer. Når barnet har passert 8 kg kan han bæres på ryggen. Det blir spennende!

Bæremeis, hva skal vi vel med det?

Dåp

bSøndag 3. april ble Sofus døpt i Torvastad Kirke hjemme på Karmøy. Det var en fullsatt kirke som var vitne til ankomsten av to stressa foreldre ti på elleve. Og påkledningen av dåpskjolen var ikke gjort på et blunk... Heldigvis nådde vi akkurat å stille opp for prosesjonen til klokken slo elleve. To andre babyer ble også døpt denne søndagen, den ene av dem var faktisk femmeningen til Sofus. Gudstjenesten var lang med tre dåp, nattverd og utsendelse, men Sofus forholdt seg rolig hele tiden. Ikke skrek han når han fikk vann på hodet heller. Det gikk over all forventning.

Sofus blir døpt

Etter gudstjenesten var han trøtt, og sov likeså 2,5 timer, mens resten av følget koste seg med koldtbord hjemme hos mine foreldre. Sofus sin farfar holdt så en kjempeflott tale, ja så flott at mamsen måtte felle både tre og fire tårer.

Babyføtter var tema og gikk igjen både her og der.

Vårblomster i mose plukket av Sofus sin paps.

Opa ligg verda, ventar, og gler seg til dine spor...

Litt av det gode koldtbordet

Sofus fikk ikke med seg oppakkingen av gavene, (som var kjempefine!), men våknet tidsnok til kakene. Mange hadde bidratt til kakebordet. Hadde dåpsbarnets mor vært flinkere å bake kaker skulle hun ha bidratt hun også...

Selv om dåpsfølget ikke var stort, med kun nærmeste familie til stede, var det mye liv og leven. Mitt tantebarn Leander (4) var i sitt ess når han fikk leke med Ståle sine onkelunger Nora (6) og Kamilla (3). Jeg tror vi alle hadde en fin dag, men likevel var det godt når det hele var over.

Sov, du lille, sov nå godt

du er døpt, ditt hår er vått.

Nå er livet godt begynt,

dødens nederlag forkynt.

Du er på den grønne gren,

lille knopp, Guds øyensten!

Sofus i sin nydelige, håndstrikkede dåpskjole

Den ferske familien

Sofus Narkissos

Vi har en liten gutt som elsker å se seg selv i speilet. Hver gang han får øye på seg selv så må han smile litt. I dag tenkte jeg at jeg skulle forsøke å knipse et lite bilde av når han smiler til seg selv, og jammen meg var jeg så heldig at Sofus lo(!) høyt akkurat når jeg knipset. Da ble bildet slik:

Sofus Narkissos

Jeg har lest i en bok om barn at de ikke skjønner at det er seg selv de ser i speilet før de når ettårsalderen. Mon tro hvem Sofus tror han smiler til? Og hvorfor er det så mye kjekkere å smile til gutten i den lille rundingen enn til mamsen og papsen?

Gratulerer damer, i dag skal far legge ungene!

Siden det er min første kvinnedag som mor så var jeg ikke klar over denne "normen", men helsesøster kunne altså informere om at i dag er det mannfolka som skal til pers når det er leggetid for knertene. (Hun nevnte forøvrig at det ikke bare er i dag de skal legge barna, men helst annenhver dag)....

Jeg og Sofus har vært på tremånederskontroll og han har fått seg to vaksiner i dag. Stikkene tok han fint, og gråt bare noen sekunder. Etterpå har han vært trøtt og det gjenstår fortsatt et par timer før vi kan se om han får noen reaksjon. Reaksjonen kan være trøtthet, skrikebøyer eller feber. Eller alt på en gang. Vi krysser fingrene for at det er søvn som gjelder for Sofus.

Ellers fikk vi nå veid og målt og det viser seg at Sofus er en lang og slank gutt, akkurat som jeg trodde. Han har bare lagt på seg en liten kilo siden seksukerskontrollen og veier nå 5850g. Lengden var blitt 62,5 cm så den var litt lengre enn normalkurven. Ikke rart jeg synes alle klær er korte og vide...Må vel snart over på størrelse 68!?

Ute blåser det liten storm. Det er godt vi er ferdig med helsestasjonsturen og kan nyte stuegrislivet med skiskyting på TV og te i koppen. Sofus sover.

Back to basic, eller enda verre..?

De første seks ukene etter fødselen våknet Sofus hver tredje time for mat om nettene. Det var faktisk på minuttet. Etter hvert begynte han å sove fire timer før han ville ha mat, så fem timer. Et par netter sov han faktisk i syv timer før han satte i et sult-skrik. Men så må det ha skjedd noe, for de siste fire nettene har Sofus våknet annenhver time, og innimellom også hver eneste time. Dette betyr at jeg ikke har sovet sammenhengende mer enn 1,5 time på fire døgn.

Jeg har bare en ting å si: Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Håper virkelig det bare er en fase. En kort en! I morgen er det klar for tremånderskontroll på helsestasjonen, og jeg får mulighet til å spørre helsesøster om råd. Foruten at jeg får truffet barselvenniner og deres barn, blir det ikke noe morsom dag med vaksinering, og dermed sannsynligvis en trøtt Sofus.

Ellers må jeg si at jeg har hatt himla kjekke dager til tross for tunge netter i det siste. SKI-VM har vært mer underholdenes enn jeg kunne drømme om. Stafettene, og femmila igår fikk pulsen min til å dundre kraftig. DEILIG!

Ellers kan jeg nevne av nytt at den årlige løpetiden er satt inn. Men dette blir stakkar Pallas Athenes siste løpetid, for i løpet av denne eller neste uke venter sterilisering. Fant et tilbud hos Dyreklinikken Bergen Vest på sterilisering, chip-merking og 2 kg med fõr for 1750,- Så skal det i alle fall ikke være katten som holder oss våken om nettene lengre! (For den var ikke veldig festlig den natten jeg hadde vondt i magen, Sofus våknet annenhver time og katten gaulte som en stukken gris...).

Pallas, en katt med drifter

Forelska

Fraværet av bloggposter de siste to måneder sier vel litt om min nye tilværelse; mammatilværelsen. Jeg har hatt full fokus på babyen, hjemmet, søvn og rekonvalesens etter en hard fødsel. Sofus har rukket å bli 10 uker gammel, og han blir bare kjekkere og kjekkere. Han er verdensmester i fising, men siden dette er det største "problemet" om dagen, så er jeg likevel veldig fornøyd. Han sover om nettene (våkner kun for mat), og han er en våken og kvikk litenstor gutt.

I dag tok vi en spontan tur på Babysang i kirken som ligger rett nedenfor borettslaget her. To andre i barselgruppen min skulle ta turen, og dette var selvfølgelig et spark i rompa. Selve sangen foregikk inni kirkerommet, og det var en veldig fin stemning blant mødre og spedbarn. Vi sang mange sanger jeg ikke kunne, men som jeg gleder meg til å lære skikkelig så jeg kan synge mer for Sofus. Jeg har jo sunget litt disse månedene, men det har blitt mye de samme sangene om igjen. "So, ro lillemann" er en klassiker... Det så ut til at Sofus koste seg også. Du kan tro det varmer et mammahjerte når lillegutt smiler til deg når du synger til han! Forelska, ja...

mammagutten :)

Ellers går nu dagan. Alltid noe å gjøre! Hjemmet blir aldri ferdig, men bedrer seg stadig. Sofus har flyttet inn på sitt eget rom, og det er kjekt å endelig ta det i bruk. Nå gleder vi oss til våren så det kan bli lengre trilleturer! Vurderer å kjøpe en skikkelig turvogn, siden den vi har egner seg best til byturer. Trenger virkelig et spark i rompa for å komme meg mer ut, altså. Fire svangerskapskilogram henger fortsatt på, og de må vekk. Vil inn i størrelse 36 igjen...

Min lille humle