Eg må tilstå. Eg falt for fristelsen. Eg synde mot studiene.
Det heila har seg sånn at i mårå begynne me med Kafkas Slottet på skolen. Ergo burde den vært lest ferdig te i mårå. Eg har 180 sider igjen å lesa før eg komme så longt. Grunnen e altså at eg falt for fristelsen...

Jonathan Strange & Herr Norell, skrevet av Susannah Clarke, denna bokå som eg aldri hadde hørt om før hu dukka opp i postkassen ein vakker høstdag i 2006. An e ein tjokke klosse på nesten 900 sider, innbundet i et kvitt papir og ser faktisk ikkje så veldig spennanes ut. Men så e det dei vaskesedlane då... Itte at eg hadde fonne ut at detta va ei bok fra 2004 som kritikarane har kalt "Harry Potter for voksne" så klarte eg ikkje å holda meg onna lengre, samma kor viktig det va å få Kafka ut av verden. Så i førgårs bjunte eg på denna mursteinen og sjøl om eg ikkje har komt særlig longt så leve eg allerde i ein fantasiverden eg ikkje har opplevd siden eg leste Ringens Herre og Harry Potter. Det e faktisk ikkje veldig mye som har skjedd på dei sidene eg har lest te nå, men Clarke skrive med ein så ironisk og underfundige penn at kvar sida e ein opplevelse i seg sjøl. Ja, språket hennas kan faktisk minna litt om Jane Austen (hurra!).
Det som eg trur skille denna bokå fra andre fantasy-bøker (som eg ikkje ska skryta på meg å ha lest mye av...)e at verdenen ein finne i denna romanen ikkje e ein "nye" verden i Tolkien-forstand. Nei her foregår handlingen i York og i London, og ikkje-fiksjonære hendelsar og personar e vesentlige for handlingen, som for eksempel Napoleonskrigen (året e 1806 ved romanens begynnelse) og Lord Byron (nok et hurra!)!
Åsså e det noe med meg og britiske gentlemen (og magikarar, som denna bokå handle om) som drikke te og bruke spaserstokk. Det e rett å slett ein verden eg alltid har lengta itte, og kun fått tilfredstilt mine lengsler te i det små gjennom film og litteratur. Her har du magien i tillegg! Og forstatt har eg 800 sider igjen å leva i denna verdenen. O, lykke!!
Kafka kan nok venta litt te...