Fuge

Eg kikke øve skulderå. Puh, ingen der! Det e når eg snur hodet framøve igjen for å springa videre at eg ser han har tatt meg igjen å står foran meg. Hjerta banke fortare. Hmmm...kor ska eg dra nå? Der e ei dør! Eg prøve den.
Heldigvis e an ikkje låst. Bakenfor e ein longe gang. Eg springe te enden å drar fram barberbladet fra lommen. Komme an nå så ska an få svi!
Plutselig dukke Tove og Gandhi opp fra intet. De e på mitt lag. Heldigvis, for dei andre e mången. Alt for mången. Eg trenge all den hjelp eg kan få...
Plutselig e me alle på et kjøpesenter. Me springe inn på ein butikk som selge glass og krystall. Mannen komme inn i butikken fra ein aen inngang. Nå e det krig!

Detta e ei heilt vanlige natt for meg.
Det e ikkje skummelt, tvert imot. Nettene e fulle av adrenalin-kick. Det e som regel eg som e den tøffe. Eg har kanskje hersa med ein familie, eller stjåle noe fra noen. Kanskje har eg og drept noen, men den dårlige samvittigheten e ikkje-eksisterande.
Eg flukte. Eg flukte alltid. Men ikkje med halen mellom beinå. Neida! Eg flukte alltid med stil. Eg e tøffe å alle vil ha tak i meg. I håndå har eg gjerna ein pistol eller ein kniv, å eg nøle ikkje med å bruka det eg har for hånd.

_______________________________________________________


Hørres ikkje detta ut som Prinsesse Astrid? Eg e enige med deg, kjære lesar. Men sånn foregår altså nettene mine.
Det eg lure på, kjære lesar, e om du e god på drømmetolkning. Eg lure fælt på ka denna flukten min betyr.
Eg har kanskje ein liten anelse sjøl, asså, stikkordet e vel
ansvar... Kremt, kremt! Men eg håpe kanskje at det betyr noe aent og?? Help?