24 november 2006

Ratings e ein løyen ting


For noen uker siden la eg ein ratings-knapp inn på bloggen min bare for å finna litt ut kor mången som besøkte denna dagbokå mi, og ka tid på døgnet å sånn.
Det som e så løye at du kan finna ut mye mer enn det! Ikkje bare kan eg se ka byar folk sitte i når de klikke seg inn på bloggen min, men og korfra dei klikke, og ka ord de har søkt på i Google.

Den listå ser foreløbig sånn ut:

- To søk:
Grøss og gru
Martin Mentzoni (lurt å skriva om sånne populære kjendisar trur eg)
- Ett søk:
Prinsesse Astrid
Astrid blank
Russiske navn
Delikatesser på haugalandet
Drømmetolkning død
Tyskland and student and blog
Mummi bomull
Lyrikkanalyse
Astrid sin allie sin
karen + blogg + torvastad


Trur nok det va ein heile del med bomtreff der ja. Eg beklage folkens asså!

Det som og e intresant å ta med nå når eg likavel e i gang med å legga ut sånne på kanten tørrre fakta te dåkke: på dessa ukene har eg fått heile 7 treff fra folk i Rognan! Ein plass eg ikkje eingong hadde hørt om før ein viss kanal fant ut å laga ein dokumentar om folk fra plassen...Eg trur det sitte mången bloggerar der oppe i nord for eg hadde litt treff fra Bodø og. Kjekt det nordlendingar! Føl dåkke hima:)

23 november 2006

En bitter utfordring


Forrige uke kom jeg på den brilliante ideen at jeg og min samboer skulle holde oss vekke fra godteri i en uke (d.v.s. fem dager fra mandag til fredag). I dag, fire dager ut i prosjektet angrer jeg bittert. Den som kunne tygge på en liten Dundersalt mens eksamensoppgavens avslutning ble til....
Vel, uken har ikke vært helt uten sukker. Det har i munnen til tider vært stor pågang på karamellpudding og pepperkaker, for å ikke snakke om Dietorelle. Men såpass må man vel kunne unne seg når man leser/skriver til eksamen.

18 november 2006

Ikkje alt e lika lett å ta bilde av...


Jan Inge sko ta bilde av Pallas nå hu hoppe gjennom ring. Det va ikkje lett. Jaffal ikkje med et kamera som har ei looonge utløsar-tid (eller ka nå det hette).
Men dåkke kan kanskje klara å se at hu faktisk klare det hvis dåkke legge godviljen te:


1. Skeptisk katt.








2. Kanskje det e lettare denna veien? Her e jaffal Pallas på vei te å gjør noe.







3. Ops! Det gjekk galt.








4. Men me gir ikkje opp! Å se! Pallas i et vakkert svev gjennom ringen!:) (Men det e ennå mer imponerande i virkeligheten asså.)

17 november 2006

Camille Paglia


I et fag som Litteraturteori e det skjelden ein rektigt sitte å kose seg når ein lese pensum. Tekstane e (jaffal for meg) bortimot uforståelige - i alle fall fusste gong ein lese de. Dermed blei eg overraska når eg satte meg ner med bokå "Sex og vold, eller natur og kunst" av den amerianske, feministiske teoretikaren Camille Paglia. (Ei bok som forøvrig e ei litå bok på knappe 90 sider, men som Cappelen ska ha ei formua for: bokji kosta 198 kr samtlige plassar eg sjekka...)

Uansett blei eg litt mer intresert når Paglia på vaskeseddelen blir kalt ting som antifeminist, akademisk rottweiler og nittårenes intellektuelle pinup, et renessansemenneske, en hedensk nonne, og en bitter homse fanget e en lesbisk kvinnes kropp.

Så sko det alstå visa seg å bli den beste lesningen te nå i år når det gjelde teori. Paglia (hennas foreldre va innvandrarar fra Italia) e, som navnet teseie, ei følelsesbomba. Hu skrive utroligt engasjert og eg trur det fenge ein kvar lesar, om ein e enige med na elle ikkje. Hennas teori går ut på at kvinnen e natur, dionysisk og ktonisk, og at mannen dermed e redde kvinnå å prøve å forsvara seg sjøl ved å bygga opp et apollinsk, kulturellt samfunn. Kvar gong Paglia ser et fint byggverk så blir hu takknemlige ovenfor mannen for at han har bygd det fordi han e redde kvinner - spesielt si egå mor. Med andre ord e det ein radikale teori, men himla intresanne og Paglia har mången gode poeng spesielt i hennas litterære analyser. Uansett; dåkke ska få servert på et gullfat mitt favorittavsnitt fra bokå. Dåkke bør på forhånd veta at Paglia elske metaforar....


Menstruasjonsblodet er skamplettens, arvesyndens fødselsmerke, skitten den transcendetale religion må vaske mennesket rent for. Er denne identifikasjonen kun fobisk, kun kvinnefiendtlig? Eller er det mulig at det er noe uhyggelig ved menstruasjonsblodet som kan rettferdiggjøre at det ble tabulagt? Jeg vil argumentere for at det ikke er menstruasjonsblodet per se som uroer vårt forestilingsliv - hvor ustoppelig den røde strømmen enn kan være - men snarere eggehviten i blodet, fragmentene fra livmoren, den kvinnelige sjøs morkakemanet. Dette er det ktoniske moderskjød vi stammer fra. Vi har en evolusjonær avsky for slim, arnestedet for vår biologiske opprinnelse. Hver måned er det kvinnen skjebne å stirre ned i tiden og tilværelsens avgrunn, den avgrunn som er henne selv.

15 november 2006

Estetisk ekstase


Vamp va...fantastisk!
Det e rart å sei det, men akkurat nå føles det som min livs konsert! Vamp + Kringkastingsorkesteret må bare bli bra, det visste eg allerede på forhånd, likavel va det bedre enn forventa:D
Allerede under overturen (ja, bare det å ha med ein overture...hurra!), som blei spelt av Kringkastingsorkeståret aleina, fekk eg frysningar på armen. Hvis ein la godhjerta te konne ein nesten tro det va ein Grieg-komposisjon så blei framført (sjøl om eg innerst inne visste at det va ein elle aen Vamp-ballade), i alle fall nåke fra romantikken. Fantastisk!
Så kom Vamp inn å spelte Byen, som ikkje e akkurat min favoritt, men det va himla kjekt for det. Så spelte dei Fuglane vett som hadde ein fantastiske åpning med fusstefiolinisten (eller ka nå an hette han som sitte der på enden). Den sangen e ein av mine favorittar fra Månemannen-albumet.

Deritte fulgte dei på rekka å rad, dei sangane som me kjenne så godt. Det va ein fryd for både øyra å auga! Spesielt godt likte eg Denne Uro, Det e derfor eg synge, Sitte å tenke og Lindehålsmaen.
13 humler og Tir n'a Noir derimot bjunne eg å bli temmelige lei av og sko gjerna hatt dei erstatta med Siste Stikk, Eg ser deg overalt og Vise til våren som eg må innrømma at eg savna.

Eg må skryta av alle sin innsats. Spesielt Økland på gitaren va ein positive overraskelse. Det e ikkje alt ein får med seg når ein sitte hima i stuå å lytte te ein CD. Johnsen va og utruligt god asså!

Jaja, te slutt må eg sei at hvis Vamp og Kringkastingsorkesteret komme te ein scene nær deg så må du gå. Samma kor dyrt det e. Det va verdt kvar einaste krona!

Når det går trott...


E det noen andre enn meg som må trykka på "forhåndsvisnings-knappen" kvar gong ein e ferdige med ein setning i oppgavå, eller e det bare eg som har et konsentrasjonsproblem?

Nå har eg i alle fall klart å skriva ei å ei halve sida idag (Og det bare på EIN time!). Nye rekord trur eg. Men så e det jo innlevering av begge eksamensoppgavene om ei uka og da.

I kveld e det Vamp-konsert i Grieghallen. Hurra!!

14 november 2006

Sirkus-katten min


Eg har gått øve te ein beta-versjon av Blogger, som i begynnelsen såg ut som an va kun va noe sjait, men nå har eg fiksa det som va gale og eg bjunne å bli noenlunde fornøyd. Eg tar tebake alle truslar om å gi slepp på bloggingå. Dåkke e nok ikkje kvitt meg så lett, nei!


Uansett kan dåkke kosa dåkke med detta bildet av
Pallas Athene der eg forsøke å få na te å sitta (noe hu som regel klare), men i det øyeblikket Jan Inge tar bildet hoppe selvfølgelig Pallas opp for å prøvå å få tak i godbiten eg har klar.

Ja, pailabbane e mine, men de ser bare store ut når eg har raggsokkar på meg. Egentligt bruke eg sko-størrelse 36.

Flere bilder av Pallas' sine imponerande triks følge....

09 november 2006

Fuge


Eg kikke øve skulderå. Puh, ingen der! Det e når eg snur hodet framøve igjen for å springa videre at eg ser han har tatt meg igjen å står foran meg. Hjerta banke fortare. Hmmm...kor ska eg dra nå? Der e ei dør! Eg prøve den.
Heldigvis e an ikkje låst. Bakenfor e ein longe gang. Eg springe te enden å drar fram barberbladet fra lommen. Komme an nå så ska an få svi!
Plutselig dukke Tove og Gandhi opp fra intet. De e på mitt lag. Heldigvis, for dei andre e mången. Alt for mången. Eg trenge all den hjelp eg kan få...
Plutselig e me alle på et kjøpesenter. Me springe inn på ein butikk som selge glass og krystall. Mannen komme inn i butikken fra ein aen inngang. Nå e det krig!


Detta e ei heilt vanlige natt for meg.
Det e ikkje skummelt, tvert imot. Nettene e fulle av adrenalin-kick. Det e som regel eg som e den tøffe. Eg har kanskje hersa med ein familie, eller stjåle noe fra noen. Kanskje har eg og drept noen, men den dårlige samvittigheten e ikkje-eksisterande.
Eg flukte. Eg flukte alltid. Men ikkje med halen mellom beinå. Neida! Eg flukte alltid med stil. Eg e tøffe å alle vil ha tak i meg. I håndå har eg gjerna ein pistol eller ein kniv, å eg nøle ikkje med å bruka det eg har for hånd.

_______________________________________________________


Hørres ikkje detta ut som Prinsesse Astrid? Eg e enige med deg, kjære lesar. Men sånn foregår altså nettene mine.
Det eg lure på, kjære lesar, e om du e god på drømmetolkning. Eg lure fælt på ka denna flukten min betyr.
Eg har kanskje ein liten anelse sjøl, asså, stikkordet e vel
ansvar... Kremt, kremt! Men eg håpe kanskje at det betyr noe aent og?? Help?

07 november 2006

Vikinggården


Kjære lesar!

Lengte du him te Haugalandet i blandt? E du ein av dei som måtte te "storbyen" for å få deg ein passande utdanning? Sitte du på ein liten, tronge og illeloktande hybel med pcen i fånget å lengte him te mamma, pappa, måker, TV Haugaland og søndagsturar rundt Bukkøynå?
Lengte du itte alskens Karmøy-dialektår og pen Haugesunds-tale?
Då har eg løysningå for deg! Vikinggården, ein realityserie.
Det e TV Haugaland som presentere detta fantastiska konseptet te adle intreserte sjåerar. Ein trenge ikkje lengre å værra på Haugalandet for å konna nyta TV Haugaland-produksjonar. Det e det som e så flott med internett.








Så sett deg te rette, kjære lesar. Du har noen spennanes timar med underholdning foran deg. Åtta deltagar - ni dagar som vikingar på Bukkøy. Ja, detta e flotte greier. Det som e så ekstra flott e at dessa deltagarane ikkje e nåken kim-som-helstar. Nei det e lokal-kjendisar plokka fra øvårsta hyllå. Her finne du blant aent framtredane politikar-damår (som henholdsvis representere KrF og Kystpartiet...), avdanka(?) fotballspelerar, ordførerar og Martin Mentzoni (som eg meine på e mest kjent for å vær seg sjøl, men visstnok og som skater, tegneserieskapar og musikar i et visst Bikkje-band...). Ja, eg behøve vel ikkje sei mer for nå blei du vel intresert kan eg tenka meg? Intrigene e nok ikkje longt vekke..... God fornøyelse!

Sjå dei to fusste episodane av Vikinggården her

05 november 2006

Grøss og gru!


I går va som dei fleste vett den store kinodagen. Tradisjonen tro va eg å såg to filmar. Eg va heldigvis litt heldigare med valget i år enn i fjor (ifjor: Elling 3, Elizabethtown), og eg e veldig fornøyd med opplevelsane.

Fusst va eg med venningegjengen å såg den spanske filmen Volver, eller Å vende tilbake som an hette på norsk. Hurra! Det einaste eg visste på forhånd va at Penelope Cruz (som eg digge) spilte i an å ingenting aent. I natt tenkte eg på alt det fina eg sko skriva om denna filmen, men nå komme eg ikkje heilt på det... (det e søndag idag, så..) Uansett, det eg kan sei e at eg anbefale an på det sterkaste. Vakre naturskildringar, kulturskildringar og kvinneskildringar gjør denna filmen verdt å sjå. Dessuten hadde Penelope så masse fine kler!! Penelope og regissøren får dessuten pluss i margen for "do-scenen". Damer som sitte på do å tisse e det alt for lite av på film.

Den andre filmen eg sko sjå, derimot, hadde eg store forventningar te. Meg å Jan Inge såg nattkinoen Fritt Vilt (Bra me hadde kvilt middag tidligare på dagen...). Eg gleda meg mer enn eg grua meg, sjøl om eg alltid pleie å bli litt skremt av sånne skrekkfilmar. Men denna va mye skumlare enn ka eg noensinne konne drømt om. Grøss og gru!! Eg satt å klamra meg fast te Jan Inge heile kvelden. (Men eg kan lova dåkke at eg ikkje va den einaste som søkte dekning bak skulderå te sidemannen....) Eg skvatt og ropte høgt flere gonger så skummel va an. Hurra! Det e kjekt med skrekkfilm.
Noen som blir med på fjellet?

01 november 2006

Sa du middelalderstemning?


Eg har ein liten anekdote på hjerta som eg ikkje kan la vær å fortella te dåkke, kjære leserar.

Det hadde seg sånn at meg å Jan Inge va i Lübeck, ein liten hansaby i Tyskland som ikkje e alt for ulik Bergen i arkitektonisk utforming og framtoning. Det va søndag ittemiddag. Me hadde tilbrakt dagen i gamle gotiske kjerker, på litteraturkafè og i ein marsipanbutikk. Klokkå nærma seg tri på ittemiddagen og himmelen bjunte å få ein mørkare tone. Det va kaldt, men ikkje bitane kaldt, bare herligt høstkaldt.

Foran ein eldgammale hanseatisk handelsbygning/ruin står ein unge gutt (rundt 13 år kanskje?) og spille på ei litå trefløyta. Tonane som strømme fra instrumentet hans passe utmerket inn i omgivelsane han står i. Musikken e livlige, men med et snev av melankoli. Eg finne ikkje grunntonen og det finnes heller ikkje noen grunnrytme i det eg hørre. Alt tyde på at det e ei eldgammale middelaldersk tone han spille.
Me stoppe ikkje opp for å hørra, men bevege oss sakte bortijønå den kosliga handlegatå. Musikken hørre me likavel, for det e stille i Lübeck ein søndag ittemiddag. Plutselig tar eg meg sjøl i å nynna med på denna vakre melodien.
"Denna kan eg jo" utbryte eg lykksalig te Jan Inge, uten at eg kan komma på kallags sang det e. Det e noe klassisk.
"Dschinghis Khan", seie Jan Inge.
Eg blir målløs.
"Dschinghis Khan? Jammen meg har du rett!"
Dschin - Dschin - Dschinghis Khan, he reiter, ho reiter, he reiter, immer weiter... Straks hørre eg det eg og. Gutten har nemlig komt te refrenget. Det e ikkje ein middelaldertone han spille likavel, men rett å slett ein tyske grand prix-låt. Eg tar meg sjøl i å le. Ja, det heila e jo rett å slett komisk. Det ironiska e jo at det va Jan Inge som hørte detta, og ikkje eg som jo elske Eurosong.

Jaja, det ødelagte kanskje den småmelankolske stemningen eg følte her i Lübecks trange gater, men det ødelagte ikkje mitt inntrykk for tyskerar. Tenk å få ein GP-sang te å hørras ut som svunne tonar. Eg elske Gp-musikk, men likavel, det va godt gjort!