En av mine phalaenopsis-orkideer fikk i høst en liten keiko på en blomserstengel. Ordet
keiko stammer fra Hawaii og betyr noe sånn som
lille barn, eller
baby. Orkideen min har altså avlet fram en liten arvtager, en stikling. Phalaenopsis-okrideene kan ofte sette keiko om de er i ferd med å dø. For å sikre at slekten skal gå videre, vil jeg tro.
|
Når keikoen blomstret i høst |
Først bestod keikoen kun av to små blader og en eneste blomst. Slik stod den lenge, i flere måneder. Etter hvert visnet blomsten og keikoen kunne begynne å fokusere på rotdanning. I forrige uke var disse røttene nådd lengden til en fyrstikk og keikoen var klar for å skilles fra moren sin. Jeg skar den av blomsterstilken og satte den i god og fuktig okridejord. Nå står den fint i egen potte, og det er bare til å vente på blomstring.
|
Keikoen har fått røtter |
|
Keikoen har skilt seg fra moren |
En keiko er genetisk sett helt lik morsplanten, så det er ikke så spennende hvordan blomstene blir, men veldig kjekt likevel. Moren som i teorien nå skulle vært døden nær står frodig og blomstrende på et bord her i stuen. Ser ikke ut som hun har tenkt å legge inn årene med det første!
2 kommentarer:
kult!
orkidear e fine greier. :)
enig! hilsen nerd
Legg inn en kommentar