Fuglalyder - ein lidenskap

Eg har alltid vært opptatt av fuglalydar, men interessen for det fekk sin rennessanse når me i musikktimane på Lærarhøgskulen va nødt å pugga fuglasang då me sko få det på ein prøve.

Til jul gav eg min kjære Wake-up-lampa og nå våkne me te soloppgang fuglasang kver morgen. Det e deiligt (om enn litt tidligt).
Fuglasang gjør meg nostalgisk og her følge ei lista med stemningar fuglasang kan setta meg i (Trykk på navnet for å høyre sangen).

Min absolutte melankolsk stemning-favoritt e Svarttrasten. Den har ein mørke tone (for et Idol-uttrykk) i sangen og høres så gammel og vis ut når han synge. Har har evnen te å etterligna andre fuglar, og ein mann (detta hørte eg på p2) som va fuglaintresserert hadde stått under et tre og songe Kvak kvak kvak kvak kva - niw niw niw niw-sangen ein halvtimes tid og te slutt hadde svarttrasten lært seg tonane, og sjøl om rytmen ikkje satt heilt konne ein hørra ka sang det va.

Min absolutte sommar-stemning fugl e storspoven.Det pleie å sitta ein storspove på markå ikkje så langt fra hagen vår og han synge alltid for oss om sommaren når me ligge på verandaen og sole oss. Han e ein gjengangar.

Barndoms-nostalgien vekkes kvar gong eg hørre gjøken. De fleste vett vel koss den høres ut og, men det e noe spesielt med han altså.

Hjemlengsel får eg sjølsagt når eg hørre måkå. Ka e vel ein kanari mot ei måka?! Når eg hørre måkå e eg enten på kamp (og e redde for måkeskit i håret), elle på kaien i byen og spise is, elle ute i båten å fiske med pappa. Ah! Eg elske måkå. Dessuten syns eg at eg e litt flinke te å etterlignan. Men eg gjør det bare når eg e på sjøen asså!

Det e mången andre eg like og. Måltrosten, løvsangaren og så videre. Den einaste eg komme på som eg ikkje like å skjoren (skjæren). Han har ødelagt mang ei nattesøvn.

Hvis du ønske å hørra flere fuglalydar e detta ei kjekke sida. Fortell meg gjerne om ka fugl du like:)

Min favorittskuespillar fins ikkje mer

Eg hadde ein favorittskuespillar. EIN! OGSÅ MÅTTE HAN DØ! Eg e i sjokk, men fusst og fremst utroligt triste. Heath Ledger har vært siden eg fekk A knights tale av Leila te jul i 2002(?) det bilde eg har av den perfekte mannen. Og nå fins ikkje den perfekte mannen lengre. Eg e ikkje i kjærlighetssorg, men eg e bare så utroligt skuffa. Eg trudde han sko leva evigt, eg trudde han sko laga filmar te han blei 75 år, og at eg sko få ei heile hylla med Ledger-DVDar (eg samle på dei...). Den hyllå blir nok bare ein brøkdel av det eg hadde forestilt meg.

Kanskje du syns det e patetisk at eg e så triste øve Heath Ledger sitt dødsfall, men det e som om eg har musta noe verdifullt og eg e heilt tomme inni meg. At han døde på Manhatten bare noen måndar før eg ska der gir meg litt frysningar. Eg komme nok te å bruka litt tid på å fordøya detta tragiske dødsfall, ja eg vil gå så longt å sei at det e filmverdenens største tap noensinne (ikkje eingong John Candys død kan slå detta).

Dulcissime rerum mortum est.

Nytt semester!

Detta e åttende gong eg begynne på ett nytt semester og det føles godt! Detta semesteret komme te å vær ganske annerledes enn dei andre for det e obligatorisk å gå på forelesning! Kan du tenka deg?! hehe... men e jo ein gyllen mulighet for meg å komma meg opp av sengå og ut på nanna før klokkå slår middag. Dessuten ska eg ha fira obligatoriske prøvar, den fusste allerede 29. januar! Knappe to uker te!:) Hehe e jo grunnskulen igjen, detta! Men det va jo litt det eg ønska meg og. Godt med litt struktur i hverdagen.

Mandag, onsdag og fredag ska eg altså på skulen, mens tirsdagar og torsdagar ska eg møta mine kjære beans! I love you, beans!

2008 starta med sjukdom og dårlig form. Men fredag den 4. januar begynte eg et nytt liv med fem om dagen og snopefrie hverdagar. Kjøpe frukt i stedenfor snop når eg e på butikken og dei psykiske kiloane bare ramle av! Dei fysiske sitte godt, men ska vekk før sommaren inntrede. Det føles godt sjøl om nasen e tett og hodepinen sitte i pannen. Regne med at c-vitaminene tar knekken på viruset kvart øyeblikk!:)

Pallas e i et merkelig humør om dagen. På mandag flytta hennes to barn te sine nye, flotte og heldige eigerar. Pallas svare med å sultestreika og å sova døgnet rundt, det må snart ta slutt. Eg prøve å gleda na med å leka katt og mus, og hu får sova på soverommet om nattå, men det goda humøret lar venta på seg. Det går seg nok te, men det e trist å musta lekekameratar. Det kan bønnene skriva onna på for vår kjære bønne-Ingrid e reist oversjøss te longst der ute i vest, nærmare bestemt Seattle. Me savne deg, Ingrid! Men komme å besøke deg om ikkje så lenge, bare me kan få bestemt oss for ein reisedato.

Grand Prix-sesongen e forresten i gang. Prøve å finna ein sang eg like og som kan vinna den norske finalen, men syns ikkje det e noen som virkelig har falt i smak ennå, men foreløbig holde eg ein knapp på Michelle med "Baby, don't stop the music" og Zuma "Always always". Sjekk ut dei!

Detta va altså ein liten oppdatering på kossen 2008 har arta seg te nå. Bare interessant for spesielt interesserte, ja? Men så kalles det jo ei nettdagbok og, da... Bye for now!