Fuglalyder - ein lidenskap

Eg har alltid vært opptatt av fuglalydar, men interessen for det fekk sin rennessanse når me i musikktimane på Lærarhøgskulen va nødt å pugga fuglasang då me sko få det på ein prøve.

Til jul gav eg min kjære Wake-up-lampa og nå våkne me te soloppgang fuglasang kver morgen. Det e deiligt (om enn litt tidligt).
Fuglasang gjør meg nostalgisk og her følge ei lista med stemningar fuglasang kan setta meg i (Trykk på navnet for å høyre sangen).

Min absolutte melankolsk stemning-favoritt e Svarttrasten. Den har ein mørke tone (for et Idol-uttrykk) i sangen og høres så gammel og vis ut når han synge. Har har evnen te å etterligna andre fuglar, og ein mann (detta hørte eg på p2) som va fuglaintresserert hadde stått under et tre og songe Kvak kvak kvak kvak kva - niw niw niw niw-sangen ein halvtimes tid og te slutt hadde svarttrasten lært seg tonane, og sjøl om rytmen ikkje satt heilt konne ein hørra ka sang det va.

Min absolutte sommar-stemning fugl e storspoven.Det pleie å sitta ein storspove på markå ikkje så langt fra hagen vår og han synge alltid for oss om sommaren når me ligge på verandaen og sole oss. Han e ein gjengangar.

Barndoms-nostalgien vekkes kvar gong eg hørre gjøken. De fleste vett vel koss den høres ut og, men det e noe spesielt med han altså.

Hjemlengsel får eg sjølsagt når eg hørre måkå. Ka e vel ein kanari mot ei måka?! Når eg hørre måkå e eg enten på kamp (og e redde for måkeskit i håret), elle på kaien i byen og spise is, elle ute i båten å fiske med pappa. Ah! Eg elske måkå. Dessuten syns eg at eg e litt flinke te å etterlignan. Men eg gjør det bare når eg e på sjøen asså!

Det e mången andre eg like og. Måltrosten, løvsangaren og så videre. Den einaste eg komme på som eg ikkje like å skjoren (skjæren). Han har ødelagt mang ei nattesøvn.

Hvis du ønske å hørra flere fuglalydar e detta ei kjekke sida. Fortell meg gjerne om ka fugl du like:)