21 desember 2010

Første trilletur

I dag monterte far i huset vinterhjulene på bugabooen så vi kunne få oss en luftetur. Turen gikk til barnehagen, Ståles arbeidsplass for å vise han frem til eventuelle interesserte. Dette var suksess, spesielt for mor. Min første skikkelige spasertur på månedsvis! Været var kaldt og nydelig. Snøhjulene fungerte utmerket på nysnøen, og det så ut til at Sofus nøt turen nesten like mye som sin mor.

Jeg syns han var så ADORABLE der han lå med den store luen på, oppi vognposen, nedi vognen, godt pakket inn, at jeg måtte ta noen bilder. Stolt forelder-tendensene er på plass allerede ;)

19 desember 2010

Et barn er oss født, en sønn er oss gitt

Som en venninne kunne konstantere; Astrid er ikke Snåsamannen 2. Babyen kom heldigvis ikke på julaften.

14. desember 2010 kom lille Sofus til verden, 3950g tung og 51 cm lang. På forhånd var det ingenting som skulle tilsi at fødsel var rett rundt hjørnet. Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så lå babyen veldig høyt på de siste kontrollene og viste ingen tegn til at han snart skulle ut.

Vel, så våknet jeg da i 5-6 tiden den 13. desember og oppdaget fort at noe var på gang. Vondter som kom med ti minutters mellomrom. Kunne det være? Jeg ba min kjære Ståle om å ha mobilen sin lett tilgjengelig på jobb denne dagen, for kanskje var det noe på gang. Men min kjære følte seg ikke god, og hadde allerede ringt jobb om at han måtte holde seg hjemme. Da var det nesten som jeg håpet at det bare var falske rier eller maserier jeg hadde, for jeg ville jo at Ståle skulle være i toppform om han nå skulle bli far. Riene kom jevnt og trutt utover dagen, men det tok lang tid før de kom ofte nok og var vonde nok til at vi kunne dra til sykehuset. kl 19.00 kom de såpass ofte og varte såpass lenge at vi kunne dra. Jeg tenkte da at de var ganske vonde, men visste jo ikke hvor mye vondere de skulle bli utover kvelden....

På sykehuset ble jeg undersøkt og skuffelsen var stor når det viste seg at fødselen ennå var i den latente fasen og vi ble anbefalt å reise hjem, ta et par paraceter og sove litt. Sove?!?! Da vi kom hjem var jo riene blitt så vonde at jeg følte jeg mistet kontrollen når de stod på. Tappet i badekaret for å se om det hjalp. Nei, det ble bare verre og verre. Paracetene var det lite virkning i... Søvnen kunne glemmes.

Så bar det tilbake til sykehuset (og nå dropper jeg alle detaljene for resten av fødselen for leserens beste). Ble lagt inn. Fikk epidural i 2-3 tiden på natten. Livet ble bedre for et par timer, før det i 6-7 tiden om morgenen nærmet seg uutholdelig igjen. Ting gikk trått. Hvorfor i alle dager skulle min fødsel ta så lang tid, når resten av familien føder på noen timer? lå jeg å funderte litt på de gangene jeg hadde pause mellom riene. Babyen ville ikke ut og lå forstatt så høyt at til tross for stor nok åpning måtte selve pressingen vente. Jeg ble bare mer og mer sliten. Fikk aldri skikkelig pause for riene kom jo forstatt jevnt og trutt, men nå helt uten effekt. Jeg måtte rett og slett bruke tyngdekraften og jobbe ham nedover. Ikke behagelig...

Etterhvert fant jordmor ut at baby lå skeivt til, og leger ble tilkalt. Ultralyd ble tatt; jo babyen lå skeivt. Her måtte jeg foreberede meg på legehjelp ved forløsningen, ble jeg fortalt. Dette var jo nesten bare litt morsomt, for det var akkurat slik jeg hadde sett for meg fødselen på forhånd...

Jeg var nesten litt glad for at de endelig tok beslutningen om at han nå måtte han ut, og det med vakumkopp. Så, etter en time og ett kvarter med konstant pressing kom Sofus til verden kl 13.39 med mange tilskuere. Smertene forsvant på sekundet.

De 30 verste sekundene i mitt liv
POFF!
De 30 beste sekundene i mitt liv.

Det første som slo meg da babyen kom på brystet var at jeg syns han var så fin. Varm, og mjuk. Jeg følte en enorm takknemlighet for at han så så frisk og fin ut. Også var jeg veldig fornøyd med at jeg selv forstatt var i live. Jeg har aldri tatt meg ut på denne måten før. Epidural, (vond) styrkedrikk med sitronsmak, støttende ord og vakum er gode hjelpemidler, men det føltes likevel som jeg hadde gjort hele jobben selv. Jeg var rett og slett stolt over prestasjonen.

De neste timene og dagene på sykehuset var rare. Kroppen min fikk veldig hard medfart på grunn av vakumforløsningen og jeg var rimelig medtatt etter 32 timer med rier, så jeg måtte ligge i sykesenga det meste av tiden. Heldigvis fikk vi familierom og Ståle kunne hjelpe masse til med babyen (som egentlig ikke trengte så mye stell de første timene), og det ble en del kos. Etter to dager dro vi hjem for jeg fikk rett og slett ikke til å sove på sykehuset.

1 dag gammel


5 dager gammel


 Det var skjønt å komme hjem. Vi har kost oss masse med babyen, som er en vanvittig herlig sak! Foreløbig er det å være forelder til lille Sofus en rimelig lett oppgave. Litt skriking på nettene er det jo, men da er pappaen god å ha som trøster. Hadde besøk av mine foreldre og min bror igår, og det var veldig fint å endelig få vise han frem til noen. Nå gleder vi oss til å dra hjem til våre familier til jul. Dette blir nok tidenes mest spesielle jul!

11 desember 2010

O, store termindag!

Da var dagen her som vi har sett frem til helt siden påsken. Har vel aldri hatt noen særlig forventning om at han skal komme akkurat i dag, men det er jo denne dagen som størtst prosent av gravide føder på, så hvem kan vel vite?

Humøret er i alle fall på topp! Føler meg absolutt mer rolig og avslappet enn jeg var tidligere i uken. Babyen kommer når den kommer. Max 12 dager igjen til han er på vei ut. Er fornøyd med meg selv og kostholdet jeg har hatt de siste 3 ukene, og er ikke så redd lenger for at han er for stor til å komme seg ut. Og er han det, så sokner jeg heldigvis til et av de beste sykehusene i landet når det gjelder kompliserte fødsler. Trygghetsfølelsen skal ikke undervurderes når man nærmer seg overtid.

Denne adventens mellommåltid-hit; paranøtter. Ferdigskrelte visstnok ;) Ingen nøtt er vel vanskeligere å knekke? 20 kr for 200 gram er jo bare flottings. Kun 3,6% karbohydrater og supre for å holde blodsukkeret stabilt.


Løp og kjøp!

10 desember 2010

Det går opp og ned her i livet

Føler humøret mitt svinger noe voldsomt nå. Det skal vel egentlig være ganske normalt med tanke på hormoner og venting på det som skal skje. I dag føler jeg meg mye bedre enn i går. Skal kose meg meg skiskyting på TV i dag, spise rømmegrøt og sove litt på sofaen kanskje. Bare nyte det dovne liv. Min kjære skal på julebord i kveld, så det blir en lang fredagskveld, men blir sikkert fint det også. Nå er det bare 13 dager igjen til småen (nesten garantert) er kommet og jeg ikke er gravid lengre. 13 høres mye bedre ut enn 14; det går rette veien! Vi har max én torsdagskveld igjen som barnløse :D

Ellers vil jeg si at jeg har forelsket meg i Pink Lady epler. Ja, de er dyrere enn de vanlige eplene, men de er jo mye bedre også! Søte, saftige og krønkji.

Pink Lady

 



















Nå skal jeg se gårsdagens opptak av Top Model. Må nevnes at det ble en gedigen skuffelse igår, da jeg skulle gjøre det samme for det viste seg at hele episoden kun var et sammendrag av sesongen til nå. Da ble det av-knapp og en lur på sofaen i stedet ;)

09 desember 2010

Så nært, men likevel så fjernt

Er i dag 40 fullgåtte uker. To dager igjen til termin. To uker til igangsetting. To uker og én dag til jul.
Var hos legen i dag; sukkerbelastningstest + kontroll. Så satt jeg der da med et digert glass rennende melis  i hånda og tenkte på hvordan jeg har prøvd å unngå inntak av sukker de siste ukene. Kommer så til selveste legen og blir proppa full med denne "giften". Hvor ironisk er ikke det? Fem digre spiseskeier melis blandet med vann. Blæh, kvalmen kommer over meg bare jeg tenker på det. Det kurerte i alle fall snopelysten for resten av dagen.

Ventet på legekontoret i to timer for å ta ny blodsukkertest. Resultatet var ikke som ønsket, men heller ikke dårlig nok til at det ble satt i gang tiltak. Hadde gjerne håpet på en igangsetting før overtidsdato 23. desember.

Ellers ingen oppløftende nyheter. Baby ligger fortsatt høyt. Hodet er bevegelig som bare det. Vekten min har gått opp en kilo på en uke. Må fortsette med lavkarbo-diett. Ikke noe gøy når de deilige kjeksene jeg lagde for noen uker siden fortsatt ligger i skapet og bare venter på å bli spist. Tenker på dem hver dag, opptil flere ganger om dagen, faktisk.

Takk og lov for sukkerfri julebrus!
Nå venter sofaen og gårsdagens opptak av Top Model.

06 desember 2010

Ingen fødsel i sikte

Med kun  5 dager igjen til termin skulle dere gjerne tro vi gikk og ventet på at noe kunne skje når som helst. Slik er det ikke her i gården. Babyen ligger høyt og virker på ingen måte klar til å komme ut. Ingen andre tegn i sikte heller. Jeg har ikke engang giddet å pakke ferdig sykehusbagen (men mangler bare småtterier).

Nei, det blir nok et julebarn. Får heller se frem til igangsettingen den 23. desember. Skal til legen på torsdag, og vil da forhøre meg om dette med sannsynlighet for at det ikke er plass til han å komme ut den vanlige veien. Det er selvfølgelig en bekymring siden han ikke har lagt seg nedi enda.

Krysser likevel fingrene for at ting kan skje på spontant vis innen en uke eller to, og håper du krysser dine fingre sammen med oss!