Farvel til husets storsjarmør

I morgen blir kattungen hentet for å flytte til sitt eget hjem på Karmøy. Det har vært morsomt å ha en liten krabat her i huset i sommer. Jammen meg er han leken! Han har til og med fått Pallas-gamlå yr og vilter.

Tipper de nye eierne gleder seg til å få han i hus. Han skal hete Hector Berlioz. Bare Berlioz til hverdags ;)

Men det blir litt godt for oss også. Kattungen kan støye, han! Spesielt om nettene er det fryktelig morsomt å "trampe" i gulvet, noe vi har hørt godt ned til soverommet. Det blir godt med litt mer stillhet om nettene. Det er tross alt bare fire måneder igjen av denne stillheten...

Cat fight i sofaen

Her er guttebassen

Helt nydelig synes selvsagt vi. Dette bildet ble tatt i uke 17, så han har allerede rukket å vokse 6-7 cm siden det. Det er egentlig rart magen ikke er større med tanke på at det ligger et menneske på godt vel 25 cm inni der.

De siste ukene har han ikke fått like mye oppmerksomhet fra meg, stakar. Har liksom glemt hele graviditeten litt nå under flyttingen. Helt sikkert like greit.

Nei, nå overdrev jeg kraftig. Klart jeg ikke har glemt hele graviditeten! I går kveld brukte jeg hele kvelden på å montere den nye vogna hans. Dessuten la jeg klærne vi har kjøpt til ham i skuffer. For jeg har jo ikke klart  å dy meg; klart jeg har shoppet klær! Avslutter denne posten med et bilde av en nattdrakt jeg har kjøpt på jobb.

I hus

I går gav vi fra oss nøklene til gamleleiligheten. Etterpå tok vi vår første kjøretur med nye bilen. Den turen gikk til Plantasjen. Vi var ikke de eneste som tenkte at det var en god idé på en søndag. De åpenet kl tolv, og da vi kom fem over tolv var det allerede fullt av biler på parkeringsplassen.

Siden vi aldri har eid en hage før var det mye som måtte kjøpes inn; snekkerbukse, hagehansker, vannkanne, mold, lecakuler, krukker, planter, balkongflagg, spade og selvfølgelig noen fine planter.

Da vi kom hjem ventet en "hyggelig" overraskelse i stuen:

Noen hadde hatt det veldig kjekt mens vi var borte.

Stakkars fredsliljen (kalt Otto) ble klippet ned, og satt på barnerommet i håp om at han skal komme seg igjen etter maltrakteringen. Etter litt middag og kaffe fikk jeg plantet litt i krukkene og satt de ut ved inngangspartiet. Den største av de grønne er en peppermynteplante og den lukter himmelsk!

Flytting er tungt (men gøy)

Gårsdagen begynte mye mer spennende enn vi hadde satset på. For det første var vi usikker på om flyttebilen vi hadde bestilt var ledig (viste seg faktisk til slutt at den var dobbelbooket, men det var han andre bestilleren det gikk ut over, stakkar). I tillegg kom det en SMS til samboers mobil fra megleren at pengene ikke var komt inn på hans konto så vi kunne ikke overta likevel! Jeg svettet nervøst i fem minutt før Ståle fikk ordnet opp ved å vise megler bekreftelse fra banken at pengene var på vei.

Bilen var ledig, dog veldig stor for Ståle å kjøre. Men vi  kom oss nå frem til vårt nye rekkehus og overtagelsen gikk smertefritt. Et par hyggelige overraskelser fikk vi; jeg syns kjøkkenet var finere i virkeligheten enn på bildene, hvitevarene virket gode, gangen var større og utsikten bedre. En annen ting vi ikke hadde fått med oss var at det er innstallert bilradio på badet med høytalere i badekaret. Hehe, ikke noe vi hadde kommet på å lage selv akkurat...

Men på noen områder ble vi også litt skuffet; tapetseringsarbeidet var ikke akkurat noe å skryte av på alle rom, hagen trengs en stor overhaling til neste sommer, et par vinuder trengs utskiftning og det er behov for en del malingsarbeid i gang og på barnerom. Men alt i alt var vi veldig fornøyde - tenk at dette skal være vår plass å bo de neste årene!
 
Med god hjelp fra en kompis fikk vi flyttet hele tre lass i løpet av seks timer. Forstatt gjenstår det en god del småtteri + seng og sofa. Det skal vi forhåpentligvis få flyttet i ettermiddag. Formiddagen skal jeg bruke til å legge resten av kjøkkenting i esker. Det tar tid....

Jeg er redd dette blir siste post på en stund, for det er ikke internett i rekkehuset ennå, og jeg er usikker på hvor lang tid det tar å skaffe det.

Dagen for overtagelse er kommet

I dag overtar vi rekkehuset! Denne dagen har jeg gledet meg til i ukesvis. Jeg har ikke engang sett det i virkeligheten ennå! Heldigvis har vi mange bilder.

Som dere sikkert har skjønt så er jeg ganske så gira. Samboer derimot, er mer moderat i sin rekkehus-entusiasme. Han har tross alt bodd i denne byleiligheten i fem år. Selv har jeg ikke rukket å få så mye forhold til den etter bare et par måneder under taket. Men byen derimot, den er det litt vemodig å reise fra. Jeg har bodd i sentrum i fire år, og har sett på det som et privilegium. Den eraen er over, og vi skal begynne vårt nye familieliv på et mer familievennlig sted. Men gu som jeg gleder meg til veranda, terasse og hage. For å ikke snakke om 124 kvm med deilig, romslig plass!