Det var en ting som slo meg i natt, da jeg oppdaget at jeg lå på "den andre siden". Hmm, la meg ta det fra toppen:
Når min samboer finner på å sove et annet sted enn i sengen vår, eksempelvis når han er på hyttertur med kompisgjengen, ender jeg alltid opp med å sove på hans side av sengen. Likeså ruller jeg over fra min side, og over til hans når jeg har mulighet til å snooze lengre om morgenen, og han må stå opp. Han har ofte lurt på om hans pute er mykere og bedre enn min, noe den ikke er. Men jeg har liksom ikke forstått det selv, hvorfor jeg gjør det. Inntil nå.
For øyeblikket er vi på sommerferie hjemme i hans foreldres hus, men i natt sov min samboer borte da han hygget seg i utdrikningslag. Så slo det meg altså, i natt da jeg hadde lagt meg på hans side (og det ER hans side, for han kan nemlig bare sove på denne siden, noe som forsåvidt er en helt annen historie): Det har jo ingenting med at hans side er mykere og bedre å sove på! Hvis jeg fortsatt hadde ligget på min egen side derimot, så ville det jo vært noe som manglet ved siden av meg. Når jeg ligger på hans side, så fyller jeg på en måte ut det som mangler, og da blir ikke savnet så stort (savn og savn, dere skjønner hva jeg mener). At jeg selv mangler på MIN side av sengen er tydeligvis ikke så farlig. Jeg sov i alle fall kjempegodt på den andre siden i natt. Og det har altså ikke noe med madrassen eller puten å gjøre.
Men det skal sies at puten på "den andre siden" lukter litt bedre. Kanskje det bare er det?
2 kommentarer:
God teori:) eg pleie og ligga midt i sengå når eg e aleina;)
God tur hjem!
Midten, ja. Ka kan det bety, mon? :)
takk takk, nå e me vel hima!
Legg inn en kommentar